Dubletten

Jeg har rett og slett litt lett for å la meg irritere, og ikke klarer jeg å styre graden av irritasjon heller. Det er ikke få ting som går meg på nervene, og skulle man skrevet en liste hadde den nok både blitt lang og underfundig. Og siden jeg befinner meg mitt oppe i et slikt irritasjonsøyeblikk tenkte jeg at jeg skulle dele med dere de tingene som gjør meg mest irritert, akkurat nå:

1) At ikke administrasjonen og forelesere på UiT opererer med samme system for å gi ut informasjon. Noen har i begynnelsen av året insistert på at classfronter er tingen, og administrasjonen opererer etter denne (sammen med institutt for filosofi). Institutt for statsvitenskap derimot mener at det beste er å legge alt ut på hjemmesidene sine, og så har man i tillegg noen ildsjeler som sender alt ut på mail. Kunne det ikke gått an å samlet alt på ett sted, sånn at man hadde gjort det lettere for oss vanlige mennesker å holde seg oppdatert på den kontinuerlige strømmen av informasjon, og fått med oss når det er forelesning, og når den er blitt utsatt?

2) At med en eneste gang John går ut av døren, er det et eller annet teknisk som svikter, som jeg absolutt ikke klarer å fikse på egenhånd. John er på tur med sitt institutt, og to minutter etter han gikk ut av døren i går sluttet internett å funke (ikke at dette er noe nytt, men likevel!). Og hvis dere lurer på hvordan jeg kan skrive dette uten internett, referer med pkt 1.

3)Snø: Nå har det vært snø i en evighet her oppe, men de siste dagene har det regnet kraftig og jeg ante et håp om at kanskje skulle snøen endelig forsvinne for godt. I går var alle veiene bare, jeg kunne gå med småsko uten å bli våt på sokkene og solen tittet frem bak en sky og lovte meg at vinteren endelig skulle være over. Og hva skjer? Etter å ha regnet i hele natt begynte det å snø relativt mye i dag morges. Noe som betyr at vi må igjennom enda en runde med snøsmelting, og ekle ting som dukker opp over alt etter det har vært gjemt fra omverden i 3 måneder. Jeg ble rett og slett så lei meg at jeg ville sette meg ned å begynne å gråte. Og når det hele toppet seg med at det hadde vært over 20 grader i kristiansand i går gikk jeg og la meg igjen.

4) Mennesker som henger de gule refleksvestene sine over setene i bilen. Ikke bare er det stygt… Jo det er rett og slett bare stygt. Få dem vekk!

Akkurat nå sitter jeg i hjemme i bergen, og tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg før jeg skulle hive meg på flyet tilbake til Tromsø. Ikke at jeg har noe lyst å dra tilbake, men har visst noen eksamener som jeg må få unna før vi kan komme hjem til Bergen igjen.

Påsken har vi tilbrakt litt rundt om kring, og klart å presse inn en halv uke med kvalitetstid med begge familiene, altså både min og John sin. Vi merket etter en stund at vi har begynt å bli vant til bare oss to, og at det var godt å få trekke seg litt tilbake sånn innimellom. Stillhet er noe jeg trenger mer nå enn da vi flyttet herfra, og jeg ser på det som et tegn på at jeg begynner å bli gammel. 19 going on 40 eller noe sånt.

Ellers har jeg da klart å gjøre andre fornuftige ting, som å lese og drikke øl med Lena og Anja. Jeg har vært hos frisøren og tatt meg et kvarter i solarium, og shoppet med mamma. Altså en max utnyttelse av tiden (”,)

Ellers tror jeg at jeg skal avslutte dette innlegget med litt skryt av meg selv. Fikk nemlig tilbakemelding på hjemmeeksamen i Politisk Teori i går. Og jeg siterer:

“Uansett mener jeg at du har levert en besvarelse som er
blant de aller beste
i bunken, så hvis du klarer å følge opp dette på
skoleeksamen kan resultatet
bli riktig bra.”

Jippi for meg!!!!!!

Allerede før vi flyttet hit til Tromsø hørte vi gjetord om Yonas Pizzeria. Det har blitt anbefalt på det varmeste fra alle kanter, fra familiemedlemmer til medstudenter. Vi fant forrige helg ut at denne helgen skulle vi ut og spise og kose oss, bare oss to, og ble samtidig enige om at det nå var på tide å prøve den berømte pizzaen på Yonas.

Vi kom der, fant oss et bord i en koselig del av lokalet (ikke helt vår stil, og ikke så gjennomført som for eksempel Peppes, men det kan jo være det er litt av sjarmen?), jeg bestilte pizzaen vår og glemte hvilket nummer vi hadde slik at servitøren til slutt kom innom bordet vårt for hver eneste pizza han kom ut med i tilfelle det var vår. Etter et ukjent antall ikke-akkurat-illeluktende pizzaer som ikke tilhørte oss kom han da endelig ut med en halv nummer 10 og en halv nummer 20.

Men, pizza er liksom pizza, og vi skal innrømme at vi ble en del skuffet. Nesten like skuffet som over burgerne på Blårock, fordi akkurat disse pizzaene hadde vi smakt før, men i bedre utgave - på Peppes. Og etter alt oppstyret blir man sittende igjen med en litt snytt følelse. Etter dette har vi bestemt oss for å ikke ta noens ord på noe om mat her i byen, men gjøre oss opp en mening selv. Men først skal vi bare prøve Emmas Drømmekjøkken som har fått 6/6 i restaurantguiden i Nordlys.

Kan forresten nevne at billettene til 300 er i boks. Har til og med lurt med meg Ida på den andre visningen i Tromsø (orket ikke gå på nattvisningen). Hun deler ikke min entusiasme, men er da med – som moralsk støtte eller noe sånt.

Basert på Frank Millers (Sin City) episke roman kommer filmen 300 til en kino nær deg. 9. mars er offisiell releasedag i USA for 300. I Norge kommer den 23. mars. 300 forteller historien om Slaget ved Thermopylae hvor Kong Leonidas og hans hær på 300 spartanere stod mot Kong Xerxes og hans gigantiske persiske armé på over 100 000 soldater. Med oddsene mot seg står den greske hæren mot perserne i 3 dager, og inspirerer grekerne til å stå sammen mot den invaderende persiske hæren.

- This is blasphemy. This is madness!
- Madness? This. Is. SPARTA!

Filmen gir Millers roman liv med en spektakulær blanding av live action og CGI. Det har blitt sagt at filmen er laget på en veldig artistisk måte med sin egen unike look, men at den samtidig aldri blir som en tegneseriefilm. Vi blir gitt en enkel, men spennende visuell opplevelse fylt med blod, vold og sitater til å huske uten at det går ut over kvaliteten på filmen. Volden skal være similær til den i V for Vendetta, altså ganske brutal, men uten at du trenger å snu deg vekk av den grunn. 300 har en del historiske feil, men det har aldri vært meningen at dette skal være en dokumentar om gresk eller persisk historie. Historien er oppdiktet, men basert på en virkelig historisk hendelse. Det er også laget en tidligere filmversjon som omhandler slaget ved Thermopylae, The 300 Spartans (1962).

- We Spartans have descended from Hercules himself. Taught never to retreat, never to surrender. Taught that death in the battlefield is the greatest glory he could achieve in his life. Spartans: the finest soldiers the world has ever known.

Nå er den altså sluppet i USA og det er under to uker til den kommer til Norge. Jeg gleder meg!

Kilder: www.imdb.com, www.rottentomatoes.com

I dag satt jeg utenfor ett eller annet rom i en ganske god sofa og ventet på Ida mens hun skulle ha ”et kjempekort seminar på 10-15 minutter” som plutselig varte i 30-40 minutter. Jeg hadde med andre ord god tid. Å lese Utropia er ikke noe jeg liker å bedrive tiden min med. En studentavis full av kvasijournalistikk preget av dyptgående og hjertefølte intervjuer med lederen av Studentsamskipnaden, til dels dårlige kultursider, og en trang til å løse alle verdensproblemene på en gang, helst i samme artikkel, er ikke helt min type blekke. Men i dag befant jeg meg altså i nevnte ikke-så-dårlige sofa med intet å gjøre, og nevnte studentavis lå bare en armlengde unna. Det var ikke til å unngå.

I kantinene rundt på UiTø har de i lang tid servert salat til maten. Bestiller du lasagne får du salat ved siden av. Bestiller du fiskekaker får du salat ved siden av. Uansett hva du bestiller får du salat ved siden av. Det er jo ikke noe å klage over i seg selv. At Studentsamskipnaden gjør sitt for at studentene i det minste skal få i seg noe som er sunt er et godt tiltak i mine øyne og absolutt ingenting å klage over.

Klagesaken ligger i innholdet i salaten. Salaten har vært proppfull av selleri. Selleri som ingen liker. Og det går ikke an å unngå sellerien heller. Det er den samme salaten som spres over hele campus, så vel i salatbaren som i varmmatdisken. Vi har siden dag 1 i Tromsø irritert oss over sellerien. Ida kjenner ingen som liker selleri. Jeg kjenner i hvert fall ingen som liker selleri. Å prøve å snike litt salat fra salatbaren uten at det kommer selleri med har vært prøvd mang en gang, men uten hell. Det sniker seg alltid en eller annen selleribit oppi salaten – og vi er like langt igjen.

Jeg så altså gjennom Utropia i dag. Ikke leste gjennom. Så gjennom. I tilfelle det skulle vært en liten bit god journalistikk der. Og hva fant jeg? En notis som forteller Tromsø-studentene at Studentsamskipnadens kantiner ikke lenger skal servere salat med selleri. Jeg siterer:

Selleri-slutt
Studentstyrets arbeidsutvalg har etter møter med Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø) fått gjennomslag for å fjerne sellerien fra mat servert i SiTøs kantiner. – Arbeidsutvalget satt og spiste middag en dag hvor vi fant ut at verken vi eller noen vi kjenner likte selleri i salaten. Så jeg tok en samtale med kantinesjefen og nå har de kjøpt inn ny salat som ikke inneholder selleri. Dette synes jeg er fint, sier Morten Weea, velferdsansvarlig i Studentstyret.

Endelig et godt stykke journalistikk i en ellers dårlig avis, og en lykkens dag for oss alle.

For øyeblikket sitter jeg på skolen, har hjemmeeksamen i Komparativ Europeisk Politikk. Kjedelig tenker du? Kjedelig.er.akkurat.hva.det.er. Og vil dere høre herligheten av en oppgavetekst?- Dokumenter resultatene ved siste parlamentsvalg i Storbritannia og Sverige. Bruk disse som bakgrunn for å diskutere sammenhengen mellom valg og regjeringsdannelse i Vest- Europeiske demokratier. Noen som er misunnelig?

Vi kunne velge om vi ville jobbe to sammen, eller alene. Jeg og Stine fant ut at det var like greit å jobbe sammen, da vi kan inkludere mye mer i oppgaven enn hvis vi hadde skrevet alene. 3000 ord slår 2000 ord- når rammene for oppgaven er så vid som denne. Vi er snart ferdig med førsteutkastet, oppgaven skal inn på mandag. Og siden ting aldri blir gode nok er det å ha tid til å forbedre den en god ting. Ikke at forbedringene pleier å gjøre oppgaven noe bedre- jeg pleier som regel å være mer fornøyd med førsteutkastet enn det ferdige resultatet etter ørti redigeringer. Å være kravstor er ikke alltid like lett.

Så langt har vi dekket temaene:
Innledning.
Sammenheng mellom valgform og regjeringsdannelse.
Sammenheng mellom valgform og deltakelse - som består ar bare filosofering og konklusjoner som ikke har basis i empiri i det hele tatt - unntatt valgstatistikken for i fjor.

Man må vel bare tenke positivt, etter dette er det bare 6 eksamener igjen. Neste får vi på mandag.

Salg er genialt - særlig salg på sko. Leitet rundt i byn etter en bursdagspresang til John, og så at på Gatelangs (den ene skikkelige skobutikken i Tromsø) hadde de sluttsalg. Jeg går inn, og hva finner jeg? Lacoste-sko til 199 kroner paret. Hva annet kan man gjøre enn å ta to par?

Små gleder (”,)

Vi trodde det ikke kunne komme mer snø- der tok vi grundig feil. Målingen ligger nå på 105 cm (fra idag morges) og det har snødd hele dagen.

Vi er ikke vant til dette, og gjør den eneste som er logisk- holder oss inne.

Bilder fra Nord:

Det er faktisk en bil under her:

Sånn ser det ut utenfor akkurat nå:

Se solen!

Når væregudene er velvillige:

Solen skulle komme tilbake 21. Januar eller en dag rundt der omkring, noe den for så vidt også gjorde. At solen kom er vel egentlig en overdrivelse. Sollyset kom, men aldri solen. Vi kunne aldri se solen over horisonten. Til dels fordi den i begynnelsen ikke kom over horisonten skikkelig, men også fordi det har vært ganske overskyet vær med mye snø i luften. I dag har det vært skyfri himmel, og vi fikk se solen skikkelig for første gang siden november . Herlig.

(måneden i Bergen teller ikke på den statistikken)

Det begynner å bli en god stund siden vi oppdaterte bloggen vår, men her kommer altså nyheter fra vinterkulden, om enn litt sent.

Siden sist har vel ikke så mye forandret seg, untatt at det har blitt mørkere- for å så bli lysere igjen. Man skulle ikke tro at lyset kan påvirke en så mye som det gjør, men du merker det godt når det er knallmørkt klokken 3 om ettermiddagen, og du er klar for sengen allerede. Man blir trøtt og litt apatisk og sover man lenge (les: 10) har man vanskelig for å vite hva som er opp eller ned på dagen. Klokken kunne strengt tatt vært 4, eller 23. Og når man samtidig forbereder seg til eksamen sovner man fort på lesesalen med hodet i boken. Sjarmerende.

Vi kom oss da igjennom eksamen for det, eller vi kom oss igjennom nesten alle eksamener for det. John som har slitt med kalkulusen i hele år strøk (surprise?) men fikk C i både innføring i programmering og diskret matte. Ellers har jeg klart å pådra meg to B-er og en A ( i ex. fac av alle ting, jeg mener- hva bruker man det egentlig til?) så skal absolutt ikke klage. Og ja, jeg vet at jeg har litt nerde-tendenser.

Ellers er det lite som skjer, semesteret har nettopp startet og jeg henger etter allerede, etter bare to forelesninger. Har ti bøker i pensum, så regner med at jeg kommer til å henge etter igjennom hele semesteret egentlig. What ever. John mener at jeg må slutte å stresse og å slappe litt av i forhold til skolen. (Kommer nok til å leve etter det prinisppet i et par uker før jeg får panikk kan jeg tenke meg).

Ellers har vi det fint, i forhold til nordnorske standarder, og ingen er blitt påkjørt enda, noe som er ganske utrolig. Så nå kan du sove trygt, dette er et bevis på at vi lever.