Dubletten

Jeg har innlevering på mandag, og er fortsatt ikke i nærheten av ferdig. Datainvarianter, aksiomer, kontrakter og grensesnitt er ikke helt min ting. Jeg må forberede meg til morgendagen. En dag med mye programmering og frustrasjon.

Ida er i Dublin.
Jeg har øl. (Nok til kos).
Jeg har chips. (Maarud Salt og Pepper).
Jeg har dip. (Tøffelhelter trenger dip).

Nå trenger jeg bare en film. En mannefilm.

The Deer Hunter!

Update:
Det har gått år og dag siden sist jeg så denne filmen. Jeg vet ikke hvorfor. Herregud for en fantastisk film. Og for en theme. Bare hør og nyt. John Williams - Cavatina.

Verdenspremieren var 8. desember 1978 i Los Angeles, California. Den ordentlige amerikanske premieren var ikke før 23. februar 1979. Om det er tilfeldig at datoen i dag (når jeg er ferdig å se filmen) er 23. februar vites ikke, men jeg ble litt puzzled da jeg så det.

- Here’s to Nick.
- To Nick.
- To Nick.

Den nakne apen har gitt ut en bok
som rett på sak er kalt: “Den nakne apen”,
og denne nakne apebok er klok;
den har i aperyggen vitenskapen
(som også skapes av den nakne apen).
Her er den lodne, nakne sannhet sett,
og man er saklig kommet frem til saken:
at lodden-naken kommer ut på ett,
for er den lodne apen rett og slett
det verste som går rundt og viser baken,
er nemlig apen som er naken, maken!
Nu er det bare en ting som er haken
ved saken: apen skrev at den er naken.
Vel er vi i dyrerikets pestilens,
og vi har neppe mer respekt å tape,
vel stapper vi oss selv i apegapet,
men hva med apebokens eksistens?
Si, hvordan kan en naken ape skape
“Den nakne apen” – når den selv er ape?
Skrevet av André Bjerke

Oppgave:
Foreta en hermeneutisk tilnærming til diktet “Den nakne apen” av André Bjerke, og vis hvilke metodiske momenter du legger vekt på i tolkningen din. Hvilke ulike menneskesyn kan sies å komme til uttrykk gjennom diktet? Hva går diktets vitenskapskritikk ut på?

Endelig ferdig med teite oppgaven. Kanskje begynne å lese til eksamen i morgen? Tirsdag nærmer seg med stormskritt.

Nå tar jeg meg en pause fra forvaltningsrettslesing, for å komme med en generell oppdatering om hverdagens utvikling og småproblemer. Alle har til nå fått med seg at vi har kjøpt sko i USA- og jeg må desverre informere om at det ikke har vært noen særlig utvikling på den fronten. Ingen av skoene er sendt enda, og vi venter i spenning begge to.

Ellers har vi ryddet godt opp etter den hysteriske festen på lørdag, og fått vasket grundig. Det trengtes. Så nå lukter det ikke lenger øl, men heller frisk grønnsåpe. Så poster jeg her et bilde av kneet mitt etter lørdagens minibytur:

Forresten er tørketrommelen vår ødelagt igjen, og jeg er kjempeirritert, for nå må jeg tørke på tørkestativ og da tar alt så mye, mye lenger tid.

Ellers går livet sin vante gang. Vi har slått oss til ro i den midlertidige leiligheten vår, vi går på forelesninger og på seminarer, lager middag og (jeg) leser til den store gullmedalje (spesielt i forvaltningsrett).

Som alle har fått med seg har Brann feiret gullet med kaos og fyrverkeri, og vi (ja; jeg og John) tok oss turen til byn i går for å få med oss begivenhetene. Ikke at vi så så mye, (selv om vi sto relativt langt fremme) og skylden får idiotene med de grusomme bengalske lysene, som avgir store mengder med røyk og en eller annen underfundig form for aske- når vi kom hjem luktet vi mer som om vi hadde vært på bråtebrenning enn i sentrum. Men,men. Jeg skal poste noen av de bildene som ble tatt også får dere bare leve med det.

Å være student gir mange friheter. Man kan vaske opp når man vil, man kan spise når man vil, man kan rydde når man vil, og stå opp og legge seg når man vil. Man trenger kanskje ikke å ta ansvar for andre enn seg selv, men det er ikke engang sikkert at man klarer det. Mange er litt for vant til at “Mamma tar seg av det.”

På Prestvannet Studentheim er det tre containere – 2 for all slags søppel og 1 for glass. Da det er ganske mange studenter som bor på Prestvannet, både i familieleiligheter og hybler, blir det til slutt en del søppel (ergo to containere). Når så alle studentene kommer for å kaste bananskallet og melkekartongene sine går de selvsagt alle til samme luke i containeren – den nærmeste. Når alle går til samme luke skjer selvfølgelig det uunngåelige: Luken blir til slutt blokkert fordi det blir haug inni containeren som blokkerer akkurat den ene luken. Noe som i og for seg er helt ok. Hvem gidder egentlig å gå rundt containeren til den luken som er lengst unna når man kan slippe? Jeg gidder ikke. Og ikke 95 % av beboerne på Prestvannet Studentheim.

Og hvis den første luken man går til er blokkert, hvem gidder å gå halvannen meter til siden til den neste luken for å se om den er åpen og eventuelt også kaste søppelet sitt der i stedet? Man skulle tro at voksne, oppegående mennesker som studerer ved et universitet gjorde dette, men det er noen som ikke gjør dette. Da bare dumper man posene sine på bakken og går – noen rekker ikke bort til containeren engang, men velger heller å dumpe søppelposene ved inngangsdøren (jeg har sett både utenfor og innenfor døren). Muligens ikke så rart at vi av og til føler at vi bor ved sjøen – det er her måkene får mat…

Det er heldigvis under tre uker til vi skal være flyttet ut av leiligheten!

Basert på Frank Millers (Sin City) episke roman kommer filmen 300 til en kino nær deg. 9. mars er offisiell releasedag i USA for 300. I Norge kommer den 23. mars. 300 forteller historien om Slaget ved Thermopylae hvor Kong Leonidas og hans hær på 300 spartanere stod mot Kong Xerxes og hans gigantiske persiske armé på over 100 000 soldater. Med oddsene mot seg står den greske hæren mot perserne i 3 dager, og inspirerer grekerne til å stå sammen mot den invaderende persiske hæren.

- This is blasphemy. This is madness!
- Madness? This. Is. SPARTA!

Filmen gir Millers roman liv med en spektakulær blanding av live action og CGI. Det har blitt sagt at filmen er laget på en veldig artistisk måte med sin egen unike look, men at den samtidig aldri blir som en tegneseriefilm. Vi blir gitt en enkel, men spennende visuell opplevelse fylt med blod, vold og sitater til å huske uten at det går ut over kvaliteten på filmen. Volden skal være similær til den i V for Vendetta, altså ganske brutal, men uten at du trenger å snu deg vekk av den grunn. 300 har en del historiske feil, men det har aldri vært meningen at dette skal være en dokumentar om gresk eller persisk historie. Historien er oppdiktet, men basert på en virkelig historisk hendelse. Det er også laget en tidligere filmversjon som omhandler slaget ved Thermopylae, The 300 Spartans (1962).

- We Spartans have descended from Hercules himself. Taught never to retreat, never to surrender. Taught that death in the battlefield is the greatest glory he could achieve in his life. Spartans: the finest soldiers the world has ever known.

Nå er den altså sluppet i USA og det er under to uker til den kommer til Norge. Jeg gleder meg!

Kilder: www.imdb.com, www.rottentomatoes.com

I dag satt jeg utenfor ett eller annet rom i en ganske god sofa og ventet på Ida mens hun skulle ha ”et kjempekort seminar på 10-15 minutter” som plutselig varte i 30-40 minutter. Jeg hadde med andre ord god tid. Å lese Utropia er ikke noe jeg liker å bedrive tiden min med. En studentavis full av kvasijournalistikk preget av dyptgående og hjertefølte intervjuer med lederen av Studentsamskipnaden, til dels dårlige kultursider, og en trang til å løse alle verdensproblemene på en gang, helst i samme artikkel, er ikke helt min type blekke. Men i dag befant jeg meg altså i nevnte ikke-så-dårlige sofa med intet å gjøre, og nevnte studentavis lå bare en armlengde unna. Det var ikke til å unngå.

I kantinene rundt på UiTø har de i lang tid servert salat til maten. Bestiller du lasagne får du salat ved siden av. Bestiller du fiskekaker får du salat ved siden av. Uansett hva du bestiller får du salat ved siden av. Det er jo ikke noe å klage over i seg selv. At Studentsamskipnaden gjør sitt for at studentene i det minste skal få i seg noe som er sunt er et godt tiltak i mine øyne og absolutt ingenting å klage over.

Klagesaken ligger i innholdet i salaten. Salaten har vært proppfull av selleri. Selleri som ingen liker. Og det går ikke an å unngå sellerien heller. Det er den samme salaten som spres over hele campus, så vel i salatbaren som i varmmatdisken. Vi har siden dag 1 i Tromsø irritert oss over sellerien. Ida kjenner ingen som liker selleri. Jeg kjenner i hvert fall ingen som liker selleri. Å prøve å snike litt salat fra salatbaren uten at det kommer selleri med har vært prøvd mang en gang, men uten hell. Det sniker seg alltid en eller annen selleribit oppi salaten – og vi er like langt igjen.

Jeg så altså gjennom Utropia i dag. Ikke leste gjennom. Så gjennom. I tilfelle det skulle vært en liten bit god journalistikk der. Og hva fant jeg? En notis som forteller Tromsø-studentene at Studentsamskipnadens kantiner ikke lenger skal servere salat med selleri. Jeg siterer:

Selleri-slutt
Studentstyrets arbeidsutvalg har etter møter med Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø) fått gjennomslag for å fjerne sellerien fra mat servert i SiTøs kantiner. – Arbeidsutvalget satt og spiste middag en dag hvor vi fant ut at verken vi eller noen vi kjenner likte selleri i salaten. Så jeg tok en samtale med kantinesjefen og nå har de kjøpt inn ny salat som ikke inneholder selleri. Dette synes jeg er fint, sier Morten Weea, velferdsansvarlig i Studentstyret.

Endelig et godt stykke journalistikk i en ellers dårlig avis, og en lykkens dag for oss alle.

For øyeblikket sitter jeg på skolen, har hjemmeeksamen i Komparativ Europeisk Politikk. Kjedelig tenker du? Kjedelig.er.akkurat.hva.det.er. Og vil dere høre herligheten av en oppgavetekst?- Dokumenter resultatene ved siste parlamentsvalg i Storbritannia og Sverige. Bruk disse som bakgrunn for å diskutere sammenhengen mellom valg og regjeringsdannelse i Vest- Europeiske demokratier. Noen som er misunnelig?

Vi kunne velge om vi ville jobbe to sammen, eller alene. Jeg og Stine fant ut at det var like greit å jobbe sammen, da vi kan inkludere mye mer i oppgaven enn hvis vi hadde skrevet alene. 3000 ord slår 2000 ord- når rammene for oppgaven er så vid som denne. Vi er snart ferdig med førsteutkastet, oppgaven skal inn på mandag. Og siden ting aldri blir gode nok er det å ha tid til å forbedre den en god ting. Ikke at forbedringene pleier å gjøre oppgaven noe bedre- jeg pleier som regel å være mer fornøyd med førsteutkastet enn det ferdige resultatet etter ørti redigeringer. Å være kravstor er ikke alltid like lett.

Så langt har vi dekket temaene:
Innledning.
Sammenheng mellom valgform og regjeringsdannelse.
Sammenheng mellom valgform og deltakelse - som består ar bare filosofering og konklusjoner som ikke har basis i empiri i det hele tatt - unntatt valgstatistikken for i fjor.

Man må vel bare tenke positivt, etter dette er det bare 6 eksamener igjen. Neste får vi på mandag.

Fritt etter kalkulusforeleseren min*:

• Matematikere elsker å lage lister over ting.
  It makes you a better person!
• Matematikere skriver aldri noe som faktisk betyr noe. De skriver bare en masse tegn man har en definisjon på, uten at det faktisk gir noen mening for andre enn dem selv.
• Matematikere har sitt eget språk. Det høres ut som vanlig norsk eller vanlig engelsk – de har bare tatt i bruk en masse tegn for å erstatte ordene slik at “de andre” ikke skal skjønne noe som helst.
• For matematikere er det ingen forskjell på x og y, eller a og b for den saks skyld. Overhodet ingen forskjell. Uansett hvor hardt de prøver. Ingen.
  Vel, jeg ser forskjell!
• Hvis matematikere ikke har en måte å forklare noe på, finner de på sin egen forklaring. Et eksempel på dette er de imaginære tallene (tall som overhodet ikke eksisterer), som matematikerne fant på av mangel på et bedre alternativ.
• De fleste bevisene i matematikk kan ikke bevises
• Det er ikke så nøye for matematikere å finne løsningen på et problem, det viktigste er å konstatere at den eksisterer. Andre kan ta seg av det å faktisk finne den.
• Matematikere liker å repetere ting som er åpenbare – og helst også skrive de ned på flere forskjellige måter. Fordi de kan.
• Verdens korteste matematikkvits:
  Gitt en Epsilon mindre enn 0…
  Forstod du den ikke? Ikke jeg heller. Matematikere er rare.

Håper jeg aldri blir matematiker.

*med forbehold om at dette bare gjelder anvendte matematikere