Dubletten

De siste dagene (ukene) har gått med til hard eksamenslesing. I går kveld la jeg meg for å sove i halv elleve-tiden siden jeg skulle såpass tidlig opp som halv 7 om morgenen. Da Ida kom i kvart på tolv- tiden var jeg fortsatt våken - søvning, men våken.

Ida sovnet.

Jeg lå våken en stund til. En god stund til når jeg tenker etter. Husker ikke hva klokken var siste gang jeg sjekket.

Jeg våknet av meg selv klokken 6 av at solen var begynt å komme inn vinduet gjennom de altfor lyse gardinene våre. En halv time (tre kvarter) før jeg skulle stå opp. “Bah!” Jeg sovnet sånn halvveis igjen, akkurat tidsnok til at mobilen begynte å bære seg.

Eksamen i INF110 - Datamaskiner og Operativsystemer gikk sånn passe. Jeg fikk ikke tid til å svare på alle oppgavene (Heldigvis? Jeg hadde ikke peiling på den oppgaven jeg ikke fikk tid til å svare på…), men var langt fra den eneste som satt igjen med oppgaver som ikke var gjort da eksamen var ferdig. Jeg føler meg ganske selvsikker på noen av oppgavene, mens andre igjen er jeg veldig usikker på. Jeg tør ikke sjekke svarene i boken helt enda. La oss bare håpe sensuren faller raskt, jeg er nemlig meget spent på resultatet.

Nå skal jeg sove. Og jeg skal sove helt til jeg våkner.

“I was watching this Boxing match the other day and they said it was a fight to the finish….well that’s a good place to end.”
- Mitch Hedberg

Gruppearbeid. Siste obligatoriske oppgave før eksamen. Innleveringsfrist 14. mai 2008 kl 12.15. Vi var så godt som ferdige i går, men ikke helt. Resten tok vi i dag. Fikk gjort ferdig all koden og kommentert og dokumentert. Pakket alt pent inn i en ZIP- fil og leverte inn oppgaven. “Innleveringsmappen stenger om 6 minutter.” Perfekt timing.

Jeg tar bussen hjem - er hjemme ca kl 13. Banker på ruten på kjøkkenet, Ida snur seg og jeg skremmer henne. Ikke at hun kan klandres - jeg ser jo ikke ut i måneskinn. Stakkars lille. Var ikke med vilje engang. Sier “Hei” til Ida og går min vei igjen for ikke å forstyrre midt i en viktig tankerekke.

Slår på datamaskinen og sjekker e-posten min. “[Min side] Melding om innlevert studentoppgave” ligger fint i innboksen. Flott. Men vent litt nå… Eek! Mail fra gruppepartneren min, sendt til en annen, med meg i CC- feltet. “bug i innlevering av oblig 3, inf101” heter den. La meg sitere:

Etter levering oppdaget jeg en bug som ble forårsaket av en skrivefeil i opprydding av koden like før levering. Denne bug’en gjør at spillet ikke klarer å kjøre som normalt etter at alle brikkene er plassert.

Sånn går det når man leverer inn 6 minutter før tiden. Han fikk fikset det og har lagt ved koden med bugen rettet. De har vært greie med andre på tidligere oppgaver, så hvorfor ikke være litt greie med oss også? Satser på at det går bra. =/

Det har blitt en stund siden forrige innlegg, rett og slett fordi vi har vært litt opptatt i det siste. Siden sist har vi nemlig flyttet litt på oss, og bor nå på Ida sitt gamle rom hjemme hos svigers.

Det har seg nemlig slik at nå har Tante (med stor T, for det er det hun heter) kommet hjem fra Italia, og hun ville gjerne ha leiligheten sin, som vi har vært så heldige å få leie kjempebillig, tilbake en liten stund. Jeg sier en liten stund, for det er nettopp det det er. Hun skal nemlig reise ned igjen i løpet av sommeren, og da flytter vi tilbake igjen. Tungvint, you say? Jepp. Men det er så verdt det.

Leiligheten leier vi, inkludert både strøm, kabel-TV, ADSL, og alle andre faste boutgifter, for 4000 kr i måneden. Leiligheten er på ca 65 kvm og har kjempeutsikt over Nordåsvannet og knallgod bussforbindelse til sentrum. Det er klart at vi gjerne flytter litt fram og tilbake, da det gir oss store fordeler økonomisk. Vi betaler halvparten av det Trine betaler for sin leilighet i Frydenbøveien. Og vi slipper psykedeliske tapeter og gulvbelegg - i tillegg vokser sparekontoen.

Hos svigers har vi tenkt å bo til vi kommer hjem fra ferie i august. Da flytter vi tilbake til Bønes. Vi har funnet ut at for oss er det mest praktisk å gjøre det sånn, så sånn blir det.

Et studentkjøleskap pleier stort sett å bestå av følgende: En pakke smør dersom studenten liker smør, en av følgende; fårepølse, salami eller kokt skinke, en liter melk eller to, kanskje en agurk og en tomat, ketchup (Idun), og dersom studenten er flink; middag for i dag og kanskje en dag til. Og øl selvsagt.

Vi er studenter. Vi har ikke et studentkjøleskap.

Vi har blant annet følgende i vårt kjøleskap: En liter melk eller to, eplejuice, ferskpresset appelsinjuice (står i døren sammen med Heinz- ketchupen vår), smøret er ett eller annet sted inni der, middag for minst to dager, agurk og tomat, jordbær, grønnsaker og frukt til opp over ørene, fløte og yoghurt. Etter det jeg ser på bildet. And then some.

Men drakk min siste øl i går, så øl har vi ikke. (Men vi har sprit i frysen!)

Som de fleste har fått med seg har 205 (eller var det 250?) elever fra mitt fakultet blitt tatt i juks. Dette har blitt betydelig oppblåst både på fakultetet og i media, og vi blir konstant bombardert med stadige oppdateringer av media - og “Min Side” som er studentenes tilgang til alt som foregår på universitetet.

Er likevel litt smålig irritert på hvordan saken blir fremstilt i media. Disse oppgavene som det er snakk om er ikke tunge, alvorlige oppgaver (ala hjemmeeksamen), men oppgaver som skal innleveres hver uke, og siden blir de kommentert av både medelever og gruppeleder (som er en mer viderekommende student). For å kunne gå opp til eksamen må du totalt ha et “oppmøte” på 75%, fordelt på storgruppesamlinger, arbeidsgrupper, oppgaveskriving og kommentering. Oppgavene har altså ingen karaktersettende funksjon.

Etter å ha lest igjennom debatten som nå raser i nettavisene er jeg også litt irritert på disse som forsvarer juksepavene (pipelort!). For det første hevder mange at de programmene som er blitt brukt oppdager alt av sammenfallende materiale- også sitater fra lovtekster og forarbeid- og at det er “nok” til å bli tatt for fusk. Dette er ikke tilfellet. Fakultetet har satt sammenfallsgrensen på oppgavene til minimum 70%, etter at slike ting er tatt ut av regningen. Det er altså i stor grad snakk om oppgaver som er såpass like at skrivefeilene er de samme.

Videre hevdes det at oppgavene også kan sammenfalle dersom man “samarbeider” på forhånd, og kommer frem til de samme konklusjonene. Dette er også feil. I jus må man diskutere, både fag og metode, og det er kun dersom selve besvarelsen er uselvstendig at man kan bli tatt for juks.

Til slutt vil jeg bare si at jeg ikke er tatt for noen ting, og at jeg synes juksing og plagiat skal slås sterkt ned på. Ja, det er faktisk alvorlig å ikke levere inn selvstendige arbeid, ikke sånn generelt fordi oppgavene er så viktige, men det sier noe om hvilke karakter man har som menneske. At man kutter svingene og tar snarveier for å lettere slippe unna påkrevd arbeid er ikke et tiltalende karaktertrekk, verken for jusstudenter eller “andre” mennesker.

Om jeg er redd for at dette kan gå ut over meg? Egentlig ikke. Idag blir alt av materiale som blir levert inn elektronisk sjekket av dette programmet, og kan dermed med stolthet si at mitt arbeid har gjennomgått de sterkeste testene for plagiat, og det er ikke funnet noen ting. Jeg er altså ikke en juksemaker (pipelort!), i likhet med de fleste andre studentene på mitt fakultet.

Etter å ha lest denne artikkelen, i sammenheng med at politikeren Olav Gunnar Ballos datter Kaja Bordevich Ballo tok sitt eget liv etter å ha tatt en personlighetstest fra scientologene, bestemte jeg meg for å ta scientologenes personlighetstest på Internett.

Det jeg derimot ikke leste var denne artikkelen, som forteller at for å få vite resultatet av nevnte test må du ta den med deg til Scientologkirken eller sende den til dem. Så nå har jeg svart på 200 mer eller mindre dumme spørsmål, som sikkert kunne vært kortet ned med 1/3. De repeterer jo mange av spørsmålene i testen med en liten omformulering for å teste om du er konsistent i svarene dine. Og jeg får ikke vite svaret. Jeg har ingen planer om å dra noe stede eller sende noe som helst.

Jeg har innlevering til i dag. Som jeg ikke har begynt på. Som jeg må begynne på. Jeg bare måtte ta den dumme testen først. Har egentlig aldri hatt noe imot scientologer - jeg mener, Tom Cruise virker som en grei fyr og han er en flink skuespiller, og så langt har min kjennskap til scientologien strakt seg. Jeg har jo selvsagt lest skriverier om at scientologer ikke er helt…rett, men har aldri orket å sette meg inn i det. Hva de driver med og hva de står for.

At denne personlighetstesten har sløst vekk noen minutter av livet mitt kan jeg leve med, selv om det er litt surt. Men jeg kjenner at jeg blir litt [sett inn negativ følelse her] av å vite at den samme testen kanskje har bikket en jente over kanten og til selvmord. Den la nok neppe grunnlaget, men den kan ha vært den siste utløsende faktoren. Om det var akkurat denne testen som virkelig gjorde utslaget vil ingen få vite. =’(

Kjære Husnisse

Jeg regner med du har lånt en laptop i løpet av de siste nettene og lest bloggen vår og skjønt hvor mye jeg har savnet iPoden min. For nå har den endelig kommet til rette.

Du var ganske slu, det skal jeg gjerne innrømme. Du la den nemlig tilbake i en bukse jeg har gått med etter at iPoden forsvant, og som jeg også har sjekket lommene på minst to ganger uten å finne den. Tror jeg. Mulig den også har vært i vask, uten at jeg er helt sikker - bare du vet det. =| Og om den har vært gjennom vaskemaskinen er du tilgitt, ettersom den fungerer helt fint. =)

Jeg merket i begynnelsen ikke at den lå i lommen, selv om jeg kjente at det lå noe der. Jeg trodde nemlig at det var adgangskortet mitt på jobben som lå oppi lommen, men det lå i høyre bukselomme på den buksen som for øyeblikket (med mindre Ida har ryddet) ligger slengt på badegulvet. Men det kunne jo ikke jeg vite, så jeg sjekket jo ikke hva som lå i bukselommen på akkurat denne buksen ettersom jeg trodde at jeg visste at det var nøkkelkortet som var i lommen. Men det var vel litt av trikset?

Jeg regner med at jeg får iPoden tilbake fordi jeg de siste dagene har vært svært flink til å lese. Eksamen begynner jo å nærme seg, så nå må jeg begynne å ta igjen alt jeg har utsatt. Og når du nå har sett en forbedring i antall leste ord og sider per dag har du funnet ut at jeg er verdig å få iPoden tilbake, noe jeg er svært glad for.

En takknemlig hilsen,

John

PS. Nå går jeg og henter USB- kabelen til iPoden for å lade den og overføre Michael Jackson Discography, samt Jules Verne - Den hemmelighetsfulle øya, som jeg lenge har ment å lese. Wee!

I dag har vært en full dag foran PCen igjen. Jeg pleier som regel å trives i dens selskap, men av og til kan det bli litt for mye av det gode.

Å begynne i ny jobb hos NextGenTel dreper skolearbeidet mitt. Jeg hadde egentlig Assembly- innlevering til fredag, men pga opplæringsperioden går mye av skolearbeidet i “tar-det-i-morgen”-køen. (Luften er katastrofalt dårlig når det blir litt utpå dagen i NGT kundeservice sine lokaler). Fikk heldigvis utsettelse til begynnelsen av denne uken. Da jeg stod opp i dag for å fortsette på innleveringen fant jeg ut at jeg skulle sjekke et av de andre fagene mine og se når neste innlevering skulle leveres. Ser man det, ja. I morgen, ja. Gode greier.

Jeg valgte selvsagt å begynne med den enkleste først, og har i bunn og grunn brukt mesteparten av dagen på den. Å skrive et essay om elektronisk papir var ganske greit. Jeg fikk tynet ut 3 sider av informasjonen jeg fant på Wikipedia og litt andre steder i tillegg til litt egen drøfting, og var egentlig ferdig ganske tidlig. Så leste jeg gjennom oppgaveteksten én gang til.

Vanligvis pleier kravet i dette faget å ligge på 3-5 sider, så jeg var egentlig godt fornøyd, men dette skulle visst være en ekstra stor øving. Kravet var plutselig på 5-10 sider. Litt mer enn jeg hadde regnet med. Plutselig måtte jeg begynne å lete etter ekstra store bilder. Det gikk til slutt fint å få teksten opp i 5 sider, og jeg fikk levert en oppgave jeg er sånn passe fornøyd med.

Nå gjenstår bare Assembly-oppgaven, og så er det (nesten) fri fra innleveringer i noen uker.

Nå er første obligatoriske oppgave i INF101 endelig levert. 15 timer og 19 minutter før fristen - ny rekord for mitt vedkommende (Ex.Phil ble for eksempel levert 13.58 da fristen var 14.00, men det er en annen historie). For de som lurer på hva oppgaven har gått ut på, har det vært å lage et program som simulerer en variant av Conway’s Game of Life (de som har lyst til å se hvordan det fungerer i praksis kan gå f.eks. hit).

Vår oppgave var ikke helt lik. Vi skulle lage “Sirkel-og-kryss varianten av Game of Life” som det så fint het i oppgaven. Rett og slett bondesjakk med reglene fra Game of Life (1-4), pluss en ekstra regel (5).

1. En celle med færre enn to levende naboceller dør, som følge av ensomhet.
2. En celle med mer enn tre levende naboceller dør, som følge av overbefolkning.
3. En celle med to eller tre levende naboceller overlever, uforandret, til neste generasjon.
4. En ubebodd rute med nøyaktig tre levende naboceller blir bebodd (en ny celle blir født).
5. En nyfødt celle får den typen (X eller O, i beste bondesjakk-stil) som er i flertall av de tre nabocellene.

Conway’s Game of Life ble først introdusert for meg av Ex.Phil.-foreleseren min. Det er et spill som er underholdende i omtrent 5 minutter før man går lei, og etter å ha jobbet en uke i strekk med denne oppgaven er jeg ekstra lei. Det mest fascinerende med spillet er egentlig å se alt arbeidet folk faktisk har lagt ned i dette. Leser du gjennom Wikipedia-artikkelen jeg linket til litt lenger oppe vil du se noen eksempler på mønstre. Alt fra romskip som flyr over spillebrettet til evige formasjoner. Jeg har brukt en liten uke på å få alt til å fungere i programmet mitt, fra interaksjon med bruker til generering av nye cellegenerasjoner. Jeg har fortsatt ikke satt meg ned for å lage komplekse mønstre. Det jeg da lurer på er hvor lenge disse menneskene har holdt på med dette for å få til disse mønstrene som flyr over skjermen? Det kan umulig ha tatt 5 minutter å gjøre…

I dag har vært en stressende og ensom dag (vekslet to ord med en kompis i kassen på Rimi, og det er det jeg har hatt av menneskelig interaksjon i dag). Jeg stod opp kl 11, sånn i halv-vetug tid for lørdag å være, for å begynne min lange og strabasiøse dag. Jeg føler jeg har benyttet tiden såpass godt at jeg også velger å kalle dette for en vellykket dag, selv om naboen under meg har irritert meg med pianospillingen sin og naboen over meg har irritert meg med den ekle trance-musikken sin.

Jeg har fått spist en god frokost, dusjet, vært en tur på butikken (jeg handlet forsyninger til hele helgen i går, men glemte selvsagt å kjøpe tannkrem - den ene tingen som egentlig var litt viktig). Resten av dagen har stort gått sett med til å jobbe med den grusomme innleveringen jeg har i INF101 (som skal leveres på bursdagen min). Alt arbeidet har endelig gitt uttelling. Jeg har endelig skjønt hvordan aksiomer og JUnit fungerer (bare nikk og smil og lat som om du skjønner hva jeg snakker om), og datainvariantene mine griner heller ikke (nikk og smil igjen). Nå gjenstår det bare å gjøre kommentarene helt ferdig og skrive et oversiktsdokument, og så er jeg ferdig. Det bruker jeg morgendagen til. Bare sånn for å være sikker på at jeg faktisk har brukt hele helgen (hele uken faktisk!) på oppgaven. Gudene vet hvor mange timer.

Jeg har også fått tid til å se en film i dag etter at programkoden min var ferdigskrevet. Jeg skulle egentlig se Michael Clayton med George Clooney, men plutselig har Xboxen min bestemt seg for å ikke la meg streame de fleste XviD-filene mine. Filmer og tv-episoder som jeg vet at jeg har streamet tidligere er no go. Veldig irriterende, da jeg hadde gledet meg til å se den.

Istedet ble det til at jeg måtte lete meg fram til en film som lot seg streame, og da havnet jeg plutselig på Hitman med Timothy Olyphant istedet - en film som har vært så utskjelt at de til slutt bare droppet å vise den på kino i Norge. Jeg skal være så ærlig som å si at jeg likte den. Kritikerne likte ikke Olyphant i filmen, men jeg synes han var god. Ikke en skuespillerprestasjon som gir frysninger langt ned i skoene, ei heller en theme song som nesten er til å grine av, men nok til at jeg ble fornøyd med filmen. Det skal dog nevnes at jeg trengte litt (in lack of a better term) hjerneløs action etter dagens eventer.

- The woman, two tables behind you - what is she wearing?
- The one with the red hair and the silk dress - facing you?
- Yeah.
- That’s not a woman.