Vi har visst kåret en vinner i So You Think You Can Dance Scandinavia i dag (jeg har ikke lagt meg enda, ergo er det fortsatt i dag selv om det egentlig var i går). Gratulerer, gratulerer og alt det der, men jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av akkurat det akkurat nå.
Dette derimot, opptar meg: Denne karen kan danse. Ta deg tid til å se hele videoen, og nyt øyeblikket etter ganske nøyaktig 3 minutter. Du kommer ikke til å bli skuffet - tro meg.
Vi (Ida) måtte selvsagt se på Grand Prix i går. Jeg klarte meg egentlig fint uten, jeg har tre Indiana Jones- filmer som bare ligger og venter på å bli sett, men det var visst ikke et alternativ så det ble til at også jeg måtte se. Jeg ble i det minste positivt overrasket - forrige gang jeg så Grand Prix var det mye verre, synes jeg å huske.
Savnet Jostein Pedersen, men var forberedt på Per Sundnes. Istedet kom det en dame som skulle kommentere. What’s up with that? Hvor var Per Sundnes under showet, for han dukket jo opp når poengene skulle deles ut. Satt han fast i heisen?
Det var for det meste tvilsom musikk på scenen i Beograd. Spesielt Spanias bidrag. Litt mye Macarena. Sangen var i utgangspunktet litt over minuttet lang - bidrag til Eurovision Song Contest skal være 3 minutter lange. De måtte altså mer enn fordoble lengden på sangen. Jeg gir dere; Rodolfo Chikilicuatre - Baila el ChikiChiki:
Ellers stilte Hellas med sitt svar på Britney Spears: Kalomira aka Carol fra New York med gresk pappa:
I’ll give you my secret combination.
Fra Polen kom Isis Gee, også dette en innflyttet amerikaner. Kjedelig sang. Var mest imponert over hvor mye glitter de faktisk hadde klart å lime på kroppen hennes, og hvor mange ekstra, blendende hvite, tenner de hadde klart å plassere i munnen hennes.
Aserbadjan stilte med Elnur og Samir. Vanvittig flinke til å synge, tbh. Idas favoritt. Fyren til høyre knuser glass med stemmen sin, det er jeg sikker på:
Finland kom (som vanlig?) til Beograd med tvilsomme menn kledd i lær og med bar overkropp. Det så ut som vokalisten hadde fått ny lærvest for anledningen - den var ganske shiny. Likevel: Go get a haircut and get a real job!
Sveriges bidrag var visst favoritt? Charlotte Perelli, som tydeligvis vant hele greien i ‘99. Gud, hun var grusom. De fikk 7 poeng av Norge, men syter likevel. Men damen som kommenterte syntes i det minste at hun var meget pen. Hun hadde jo født to barn siden sist - og man kunne nesten ikke se det! Og så luktet hun så godt! Guuuuud, såååå peeeeeen:
Yuck.
Det var visst kjolekrig mellom svenske Charlotte og ukrainske Ani Lorak. Jeg bestemmer at Ani Lorak vant. Det kan se ut som det var et dødt løp mellom dem, men Ani Lorak (aka Karolina) var mye hottere enn dette bildet viser. Jeg vet ikke helt hva danserne i bakgrunnen holder på med - et særs lite flatterende bilde for hele gjengen:
Jeg skulle gjerne ha kommentert resten av den tvilsomme gjengen som stod på scenen i Beograd i går, men de er rett og slett ikke verdt å bruke “spalteplass” på. De var rett og slett bare dårlige og prøvde ikke engang å skjule det bak hauger av glitter, lakk og lær, en teit dans eller awsum hotness.
For en drøy måned siden skrev jeg om Jock Sturges som deltok på en utstilling i Kristiansund med bilder av nakne barn. Nå er vi på’n igjen, men i Australia denne gangen.
Striden dreier seg om en serie fotografier av avkledde mindreårige, noen helt nede i 12- 13-årsalderen, og bildene minner mye om de amerikanske Jock Sturges skapte debatt med i Norge tidligere år.
Jeg mener nå, som da, at dette er kunst. Bildene som ble vist i videoen på Dagbladet var dog helt på grensen - kanskje også over grensen med en tå. Jeg kan se det kunstneriske i bildene - men jeg kan også se hva folk reagerer på, for disse bildene så, for meg, ut til å være mye mer seksualiserte enn bildene Jock Sturges ble kritisert for for en måneds tid siden.
Bildene er sjokkerende og konfronterende, men jeg må innrømme at dette er et dilemma for meg. Jeg jobbet som kunstlærer tidligere, og jeg er skeptisk til å sensurere hva kunstnere driver med. Mange kunstnere ønsker å være konfronterende, å stimulere til diskusjon, og på mange måter gjør disse bildene nettopp det, sier Lynn Allison, leder for det australske demokratiske partiet.
Jeg Googlet litt etter flere bilder av samme fotograf, og fant noen. Her er andre eksempler på bilder Bill Henson har tatt:
Photographer Bill Henson often portrays young figures shrouded in an ambiguous nightscape. The landscapes are usually non-descript, but seem to reference the abandonment that exists outside of most urban areas. The figures found in Henson’s photos are equally ambiguous often consisting of androgynous adolescent girls.
Henson is one of Australia’s most distinguished photographers and his career spans over three decades. In 2005 his career was celebrated in a retrospective exhibition with the Art Gallery of New South Wales, Sydney and National Gallery of Victoria, Melbourne. This year the artist has exhibited with the Institute of Modern Art, Brisbane, the Robert Miller Gallery in NYC, and the Roslyn Oxley9 Gallery, Sydney, along side artist Patricia Piccinini. The artist’s work was also reviewed by Pavement Magazine (2003), and Artforum in (2002).
Her kommer dagens fineste 17.Mai bilder. Er nettopp lastet inn på dataen, og dermed ferskt ut fra minnekortet. Etter at jeg har delt disse perlene med dere (altså, resten av verden)- skal jeg legge meg- og håpe at magen ikke sprekker i løpet av natten. Altså lenge siden jeg har vært sååå mett som idag….
Her er jeg i bunaden min. Har sniklånt capen til mamma, og det er den dere ser på armen der. Så mamma, hvis du leser dette fra Kreta: Jeg har ikke dårlig samvittighet, fordi det var kaldt ute. Jeg har ikke sølt noe på den, og den henger i skapet der den skal.
Her ser dere min pappa, og lillebror. Vel lille, og lillebror. Han er blitt 1.90 høy og er dermed strengt tatt ikke allverdens liten lenger, spesielt mot mine 1.71.
Og til slutt - et bilde av kjæresteparet selv på 17. Mai. Gratulerer med overstått Norge.
Brann vant den tradisjonsrike 16. mai- kampen 1-0 mot Vålerenga i går, og ga oss bergensere en god start på feiringen. Mange blide, fornøyde og kjekke Brann-spillere i 17. mai- toget i dag.
Må likevel få sagt at NFF tabbet seg litt ut ved å sende Vålerenga til byen 16. mai. Vi hørte på radioen på vei til sentrum i dag - arresten var full. Et 30-talls personer ble arrestert for fyll alene, og deretter kom vold og andre legemsfornærmelser. Go NFF.
Da vi kom til sentrum parkerte vi i Jægergarasjen - uten tvil verdens trangeste parkeringshus. Vi skulle ta heisen ned, men den brukte litt lang tid og vi gadd ikke vente så vi begynte å gå istedet. Da kom det en kar opp for å lete etter telefonnummeret man må ringe for å komme til vakttelefonen. Heisen satt nemlig fast. Mest sannsynlig temmelig full også. =/
I tillegg til 1-0, mye bråk og folk fast i heisen har vi også blitt begunstiget med herlig vær. Lenge siden vi har hatt en så fin 17. mai.
Forestill deg at du kjøper et klesplagg på onsdag som du skal bruke på lørdag. Du prøver det i butikken, konstaterer hvilken størrelse du trenger, og kjøper det to størrelser mindre enn det du egentlig trenger. Lørdagen kommer og plagget passer perfekt. Nei, du har ikke krympet - beklager. Plagget har vokst!
Et eller annet sykt hode har laget en frakk av stamceller fra mus. Frakken var altså levende. Jeg skriver var - for de har drept den nå. Den vokste for raskt.
På diskusjon.no har det lenge pågått en debatt om barn og unge som avbildes nakne etter at denne artikkelen med medfølgende video ble publisert på Dagbladet.no. Det var Ida som gjorde meg oppmerksom på diskusjonen. Jeg har ikke engasjert meg noe særlig i debatten, og heller ikke lest alt som står der. Jeg har lest noen innlegg for å danne meg et bilde av hva som blir sagt for og imot, samt at jeg har sett på bildene for selv å gjøre meg opp en mening.
I går publiserte Dagbladet enda en artikkel om disse bildene, som nå stilles ut på fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund. Dagbladet har nemlig snakket med Redd Barna.
- Dette er en seksualisert framstilling av barn(…), sier Marianne Borgen i Redd Barna.
Hmm. Nei. For all del; de er nakne, men seksualisert er de da vitterlig ikke. At nakenhet kan forbindes med seksualitet er jo åpenbart, men det er likevel to begreper som ikke automatisk er sammenfallende.
- Vi skal være varsomme med å skape nakenhysteri. Her er det mange vakre bilder, men noen av bildene er av en slik karakter at de kan misbrukes. Vi vet dessverre at folk som kan begå overgrep mot barn, trigges av bilder der barn er framstilt som Lolita-objekter i en seksualisert form, sier Marianne Borgen,
Jeg skal til en viss grad være med på dette. Noen vil nok kanskje være disponert til å trigges til seksuelle overgrep mot barn av slike bilder. Det finnes også de som trigges til seksuelle overgrep mot barn av alle mulige andre grunner også. Kanskje noen liker raslingen fra en pose Doc? La oss be Nidar stoppe produksjonen av Doc.
Hele verden kan ikke ta hensyn til gærninger.
- Når bilder på et vis masseproduseres og legges ut til offentligheten, er det også en krenkelse av barns integritet. Det er ikke sikkert at bilder der de blir framstilt i en Lolita-posisjon er noe barna ønsker at allmennheten skal se når de blir litt eldre, sier Marianne Borgen.
Er det noen her som vet hva en Lolita faktisk er? Jeg visste det ikke, men jeg har slått det opp. UrbanDictionary.com er god å ha til tider. Definisjonen på Lolita, hentet fra UrbanDictionary.com er som følger:
A) Young girl, normally prepubescent or in early teens, that likes seducing older men, or that, without trying seduces older men with her charm, and/or her body.
Det er også et kallenavn for Dolores eller Delores, samt en klesstil som er populær i Japan. Jeg regner derfor med at det er denne definisjonen av Lolita de bruker når de omtaler bildene. Jeg tviler nemlig på at alle jentene på bildene heter Dolores eller Delores, og på de fleste bildene er jentene tross alt naken så å henvise til en klesstil virker litt dumt.
Egentlig så virker alt dette med å kalle det for Lolita litt dumt. Jeg ser ingen jenter som byr seg fram på bildene. Det ser ikke ut til at de “liker å forføre eldre menn,” og de fleste (normale) eldre menn vil heller ikke la seg forføre av disse bildene. At de framstilles i en Lolita-posisjon ser ut til å være et skudd i mørket - fotografen ser da ut til å ville framstille jentene og bildene på en vakker måte, og ikke en frembydende og forførende måte.
Og en krenkelse av barns integritet? Nah. Da føler jeg det er mer krenkende å høre at man blir framstilt som en Lolita på bilder som egentlig bare formidler skjønnhet og naturlighet. Og hva da med Sinnataggen? Er hans integritet også knust og krenket? Han står jo i offentlig rom for alle å skue…
Fotografen heter Jock Sturges, og du kan se noen av bildene hans hos Fine Art Photography.
Er blitt en stund siden jeg har skrevet noe, har ikke så veldig mye å si (men får gjøre et forsøk siden John har mast litt på meg). Hjemmeeksamen i Kontraktsrett nærmer seg, og pensum burde vært lest forlengst. I tillegg har jeg en ukesoppgave som skal inn imorgen. Ikke er det pensum lest eller oppgaven påbegynt, og når jeg i tillegg har fått ny senebetennelse i skulderen (ja, er tredje gang på 2,5 år) så blir det liksom ikke gjort så mye som jeg burde heller. Må si at skulderen ikke er like vond som de forrige gangene- men er passelig bevegelseshemmende likevel- men så har jeg fått meddusiner av legen og medisinstudenten (som filmet meg og skulderen på legevakten, en legekonsultasjon føles liksom ikke helt naturlig når man får beskjed hvor man skal sitte sånn at man er med i bildet..) så nå håper jeg det går raskt over.
Istedenfor har jeg og John vært på teater igår, fikk med oss Panikk i kulissene- noe som absolutt var verdt å se (spiller visst bare ut uken- så løp hvis du har muligheten). Stykket handler om en skuespillertropp som skal sette opp en farse- og er hysterisk morsomt. Likte spesielt godt når den ene mannlige skuespillerern spør instruktøren om hva som er hans “motivasjon” for å ta med seg en bag og en pappeske ut av scenen- minner meg sånn om teaterprod. timene på videregående. Fikk et årskort på DNS av gutten til bursdagen- då forhåpentligvis blir det mye teater på meg i løpet av året. Spesielt gleder jeg meg til Les Miserables som kommer til høsten.
I dag har vært en stressende og ensom dag (vekslet to ord med en kompis i kassen på Rimi, og det er det jeg har hatt av menneskelig interaksjon i dag). Jeg stod opp kl 11, sånn i halv-vetug tid for lørdag å være, for å begynne min lange og strabasiøse dag. Jeg føler jeg har benyttet tiden såpass godt at jeg også velger å kalle dette for en vellykket dag, selv om naboen under meg har irritert meg med pianospillingen sin og naboen over meg har irritert meg med den ekle trance-musikken sin.
Jeg har fått spist en god frokost, dusjet, vært en tur på butikken (jeg handlet forsyninger til hele helgen i går, men glemte selvsagt å kjøpe tannkrem - den ene tingen som egentlig var litt viktig). Resten av dagen har stort gått sett med til å jobbe med den grusomme innleveringen jeg har i INF101 (som skal leveres på bursdagen min). Alt arbeidet har endelig gitt uttelling. Jeg har endelig skjønt hvordan aksiomer og JUnit fungerer (bare nikk og smil og lat som om du skjønner hva jeg snakker om), og datainvariantene mine griner heller ikke (nikk og smil igjen). Nå gjenstår det bare å gjøre kommentarene helt ferdig og skrive et oversiktsdokument, og så er jeg ferdig. Det bruker jeg morgendagen til. Bare sånn for å være sikker på at jeg faktisk har brukt hele helgen (hele uken faktisk!) på oppgaven. Gudene vet hvor mange timer.
Jeg har også fått tid til å se en film i dag etter at programkoden min var ferdigskrevet. Jeg skulle egentlig se Michael Clayton med George Clooney, men plutselig har Xboxen min bestemt seg for å ikke la meg streame de fleste XviD-filene mine. Filmer og tv-episoder som jeg vet at jeg har streamet tidligere er no go. Veldig irriterende, da jeg hadde gledet meg til å se den.
Istedet ble det til at jeg måtte lete meg fram til en film som lot seg streame, og da havnet jeg plutselig på Hitman med Timothy Olyphant istedet - en film som har vært så utskjelt at de til slutt bare droppet å vise den på kino i Norge. Jeg skal være så ærlig som å si at jeg likte den. Kritikerne likte ikke Olyphant i filmen, men jeg synes han var god. Ikke en skuespillerprestasjon som gir frysninger langt ned i skoene, ei heller en theme song som nesten er til å grine av, men nok til at jeg ble fornøyd med filmen. Det skal dog nevnes at jeg trengte litt (in lack of a better term) hjerneløs action etter dagens eventer.
- The woman, two tables behind you - what is she wearing?
- The one with the red hair and the silk dress - facing you?
- Yeah.
- That’s not a woman.
Jeg har innlevering på mandag, og er fortsatt ikke i nærheten av ferdig. Datainvarianter, aksiomer, kontrakter og grensesnitt er ikke helt min ting. Jeg må forberede meg til morgendagen. En dag med mye programmering og frustrasjon.
Ida er i Dublin. Jeg har øl. (Nok til kos). Jeg har chips. (Maarud Salt og Pepper). Jeg har dip. (Tøffelhelter trenger dip).
Nå trenger jeg bare en film. En mannefilm.
The Deer Hunter!
Update: Det har gått år og dag siden sist jeg så denne filmen. Jeg vet ikke hvorfor. Herregud for en fantastisk film. Og for en theme. Bare hør og nyt. John Williams - Cavatina.
Verdenspremieren var 8. desember 1978 i Los Angeles, California. Den ordentlige amerikanske premieren var ikke før 23. februar 1979. Om det er tilfeldig at datoen i dag (når jeg er ferdig å se filmen) er 23. februar vites ikke, men jeg ble litt puzzled da jeg så det.
