Dubletten

Min eldste lillebror, Magnus, fylte 18 år den 27. januar. Han har fortsatt ikke mottatt noen bursdagsgave fra meg. Da han har tilbragt de siste månedene i Lousville, Kentucky, USA, har det vært litt vanskelig å troppe opp på døren med de tradisjonelle gavene - en champagneflaske og [sett inn kjip gave her]. (Selv om det sikkert hadde vært en knallgave å bare dukke opp på døren hans.)

Jeg hadde først tenkt å finne noe smart i en amerikansk nettbutikk og sende det til hans adresse, dollaren er jo så lav at han kunne fått dobbelt så dyr gave uten at det hadde trengt å koste meg en krone mer. Jeg fant ingenting vetugt, og jeg fant ut at jeg ikke ville være kjip og kjøpe DVD-er (standardgaven) til 18- årsdagen hans.

Vurderte blant annet denne lille røveren fra Amazon. To helikoptre for prisen av ett. En gave dømt til å lykkes. Jeg slo det imidlertid raskt fra meg da jeg tenkte at gutten blir faktisk 18, ikke 10, selv om det skal være sagt at store gutter leker mest.

Nå har gutten hatt graduation fra High School, og kommer tilbake til Norge om litt over en måned. Samtidig har jeg klart å dasse meg til å kjøpe bursdagsgave til ham som han skal få når han kommer hjem - og jeg kan ikke annet enn si at det må være tidenes gave, for sent eller ei.

Jeg vil ikke avsløre noe nå, men: Magnus, gled deg til du kommer hjem!

Her kommer dagens fineste 17.Mai bilder. Er nettopp lastet inn på dataen, og dermed ferskt ut fra minnekortet. Etter at jeg har delt disse perlene med dere (altså, resten av verden)- skal jeg legge meg- og håpe at magen ikke sprekker i løpet av natten. Altså lenge siden jeg har vært sååå mett som idag….

Her er jeg i bunaden min. Har sniklånt capen til mamma, og det er den dere ser på armen der. Så mamma, hvis du leser dette fra Kreta: Jeg har ikke dårlig samvittighet, fordi det var kaldt ute. Jeg har ikke sølt noe på den, og den henger i skapet der den skal.

Her ser dere min pappa, og lillebror. Vel lille, og lillebror. Han er blitt 1.90 høy og er dermed strengt tatt ikke allverdens liten lenger, spesielt mot mine 1.71.

Og til slutt - et bilde av kjæresteparet selv på 17. Mai. Gratulerer med overstått Norge.

Brann vant den tradisjonsrike 16. mai- kampen 1-0 mot Vålerenga i går, og ga oss bergensere en god start på feiringen. Mange blide, fornøyde og kjekke Brann-spillere i 17. mai- toget i dag.

Må likevel få sagt at NFF tabbet seg litt ut ved å sende Vålerenga til byen 16. mai. Vi hørte på radioen på vei til sentrum i dag - arresten var full. Et 30-talls personer ble arrestert for fyll alene, og deretter kom vold og andre legemsfornærmelser. Go NFF.

Da vi kom til sentrum parkerte vi i Jægergarasjen - uten tvil verdens trangeste parkeringshus. Vi skulle ta heisen ned, men den brukte litt lang tid og vi gadd ikke vente så vi begynte å gå istedet. Da kom det en kar opp for å lete etter telefonnummeret man må ringe for å komme til vakttelefonen. Heisen satt nemlig fast. Mest sannsynlig temmelig full også. =/

I tillegg til 1-0, mye bråk og folk fast i heisen har vi også blitt begunstiget med herlig vær. Lenge siden vi har hatt en så fin 17. mai.

Bilder kommer senere… =)

Det har blitt en stund siden forrige innlegg, rett og slett fordi vi har vært litt opptatt i det siste. Siden sist har vi nemlig flyttet litt på oss, og bor nå på Ida sitt gamle rom hjemme hos svigers.

Det har seg nemlig slik at nå har Tante (med stor T, for det er det hun heter) kommet hjem fra Italia, og hun ville gjerne ha leiligheten sin, som vi har vært så heldige å få leie kjempebillig, tilbake en liten stund. Jeg sier en liten stund, for det er nettopp det det er. Hun skal nemlig reise ned igjen i løpet av sommeren, og da flytter vi tilbake igjen. Tungvint, you say? Jepp. Men det er så verdt det.

Leiligheten leier vi, inkludert både strøm, kabel-TV, ADSL, og alle andre faste boutgifter, for 4000 kr i måneden. Leiligheten er på ca 65 kvm og har kjempeutsikt over Nordåsvannet og knallgod bussforbindelse til sentrum. Det er klart at vi gjerne flytter litt fram og tilbake, da det gir oss store fordeler økonomisk. Vi betaler halvparten av det Trine betaler for sin leilighet i Frydenbøveien. Og vi slipper psykedeliske tapeter og gulvbelegg - i tillegg vokser sparekontoen.

Hos svigers har vi tenkt å bo til vi kommer hjem fra ferie i august. Da flytter vi tilbake til Bønes. Vi har funnet ut at for oss er det mest praktisk å gjøre det sånn, så sånn blir det.

Kjære Husnisse

Jeg regner med du har lånt en laptop i løpet av de siste nettene og lest bloggen vår og skjønt hvor mye jeg har savnet iPoden min. For nå har den endelig kommet til rette.

Du var ganske slu, det skal jeg gjerne innrømme. Du la den nemlig tilbake i en bukse jeg har gått med etter at iPoden forsvant, og som jeg også har sjekket lommene på minst to ganger uten å finne den. Tror jeg. Mulig den også har vært i vask, uten at jeg er helt sikker - bare du vet det. =| Og om den har vært gjennom vaskemaskinen er du tilgitt, ettersom den fungerer helt fint. =)

Jeg merket i begynnelsen ikke at den lå i lommen, selv om jeg kjente at det lå noe der. Jeg trodde nemlig at det var adgangskortet mitt på jobben som lå oppi lommen, men det lå i høyre bukselomme på den buksen som for øyeblikket (med mindre Ida har ryddet) ligger slengt på badegulvet. Men det kunne jo ikke jeg vite, så jeg sjekket jo ikke hva som lå i bukselommen på akkurat denne buksen ettersom jeg trodde at jeg visste at det var nøkkelkortet som var i lommen. Men det var vel litt av trikset?

Jeg regner med at jeg får iPoden tilbake fordi jeg de siste dagene har vært svært flink til å lese. Eksamen begynner jo å nærme seg, så nå må jeg begynne å ta igjen alt jeg har utsatt. Og når du nå har sett en forbedring i antall leste ord og sider per dag har du funnet ut at jeg er verdig å få iPoden tilbake, noe jeg er svært glad for.

En takknemlig hilsen,

John

PS. Nå går jeg og henter USB- kabelen til iPoden for å lade den og overføre Michael Jackson Discography, samt Jules Verne - Den hemmelighetsfulle øya, som jeg lenge har ment å lese. Wee!

Jeg har lenge vært i et monogamt forhold uten sidesprang. Jeg hadde to sidesprang da vi bodde i Tromsø i fjor, men det var i en periode da jeg ikke hadde andre alternativer å vende meg til. Siden vi flyttet tilbake til Bergen har jeg klart å holde meg til én.

I dag skjedde det likevel. Det var en impulshandling, selv om jeg lenge har vært inne på tanken. Nå i ettertid skammer jeg meg over hva jeg har gjort, spesielt med tanke på at denne gangen var det med en mann. I Tromsø var det i det minste med kvinner.

Mannen het Ole. Han var ganske flink med hendene sine, og ga meg en grei nok hodemassasje, selv om den ikke varte altfor lenge. Mot slutten ble han også litt hardhendt, noe jeg ikke var helt fan av.

I dag har jeg altså klippet meg, men ikke hos min vanlige frisør. Jeg klippet meg på De Capo (?) på Bystasjonen / Bergen Storsenter istedet for på Bønes Frisør, som jeg alltid har klippet meg hos. Damene der er vanvittig mye flinkere, og gir vanvittig mye lengre og bedre hodemassasjer enn denne “Ole”-karen. De ser også ut til å være litt mer kreative hva kommer til frisyrer. Og så er de ikke hardhendte når de styler håret mitt etter klippen. Neste gang klipper jeg meg på Bønes Frisør.
—————
Ellers kan jeg fortelle at vi har bestilt sommerferie nå for et par uker siden, men jeg nekter å fortelle dere noe om den. Det skal Ida få lov til å gjøre. =)

Kjære Husnisse

Vi har lenge ikke sett noe til deg her i huset, så hvorfor kommer du fram nå? For noen uker siden gjemte du fjernkontrollen til TVen vår. Ikke særlig snilt gjort, men vi klarte oss uten den de dagene det gikk fram til jeg fant den under sofaen i et mørke som gjorde det umulig å se den første gangen jeg så etter den under der.

Deretter forsvant nøklene til Ida. De var ikke borte mer enn en dag, så det gjorde ikke allverdens av skade. Vi fant dem til slutt på toppen av kommoden på soverommet. Ikke fullt like bra gjemt som fjernkontrollen, men det fikk da oss i det minste til å lure litt.

Men nå får det være nok! Nå har du tatt iPoden min. Den har vært savnet siden forrige uke, og jeg har sett både høyt og lavt etter den uten å finne den noen steder. Ja, sågar i skittentøyskurven har jeg sett. Nå skal jeg på jobb. Uten iPod. Om du kunne legge den fram til meg innen jeg kommer hjem i kveld hadde det vært fint. Et sted hvor jeg ser den med en gang hadde vært det beste (f.eks. salongbordet), men om jeg må lete litt gjør det ingenting så lenge den er like lett å finne som Idas nøkler.

En iPod-savnende hilsen

John

I kveld, etter at Ida er ferdig på jobb, drar vi på Voss for å tilbringe resten av påsken der. Jeg holder på å pakke, eller dvs. skal begynne å pakke, nå.

Satser på at det blir mye god mat. Ida og Rakel, to av de beste kokkene jeg kjenner, i samme kjøkken pleier som regel å bli bra, og når det i tillegg er snakk om påskemat - ja, da blir forhåpningene mine skyhøye. Håper på et herlig lammelår med hvitløk og rosmarin.

Det er også plenty med snø i fjellet. Skiinfo.no melder om 440 cm snø i Myrkdalen og 230 cm på Voss. Vi skal stå på Voss, men 230 cm holder i lange baner for meg. Forrige gang vi var på Voss endte Ida opp med to blå knær. Vi får se hvordan det går denne gangen. Vi skal bare i de små bakkene har jeg lovet.

Jeg kan også melde om at skibuksen jeg fikk en gang på ungdomsskolen fortsatt passer. Jeg har god plass inni den også. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan den passet den gang da den var splitter ny…

Vi vet alle hva Tyskland bedrev under andre verdenskrig hva kommer til folkemord. Vi har alle hørt om holocaust, og at millioner av jøder ble drept.

Kom over en interessant artikkel på Dagbladet her i morges, som forteller om Tysklands folkemord av herero-folket i Namibia (som da var tysk koloni) på begynnelsen av det 20. århundre (1900-tallet altså). En lang, og grundig, artikkel fra Magasinets nettredaksjon, som blant annet forteller at ca 1/2 - 2/3 av herero-folket ble utryddet - prosentmessig mye mer enn utrydningen av jødene.

Hvorfor har jeg ikke hørt om dette før? Vi har ikke hørt noe om dette i historietimene, verken på ungdomsskolen eller videregående, som jeg har fått med meg, og jeg regner meg selv som en oppegående type som ikke har sovet i historietimene. Og jeg vet at Ida heller ikke har sovet i historietimene, og hun hadde heller ikke hørt noe om dette før jeg viste henne artikkelen. Anyone?

Jeg kan ikke vinne denne kampen.

Først begynner kirkeklokkene fra Bønes kirke å ringe for å si at “Snart er det gudstjeneste! Du bør bare dukke opp!” Jeg klarer meg sånn halvveis gjennom dette. Kirkeklokkene stopper og jeg sovner igjen. Så begynner naboen å spille E-Type - Angels Crying på full guffe. Jeg kunne i teorien klart meg gjennom musikken også, men så, midt i sangen, begynner jammen meg kirkeklokkene å ringe en gang til. Tilfeldig er det neppe.

Jeg er våken.