Vi har visst kåret en vinner i So You Think You Can Dance Scandinavia i dag (jeg har ikke lagt meg enda, ergo er det fortsatt i dag selv om det egentlig var i går). Gratulerer, gratulerer og alt det der, men jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av akkurat det akkurat nå.
Dette derimot, opptar meg: Denne karen kan danse. Ta deg tid til å se hele videoen, og nyt øyeblikket etter ganske nøyaktig 3 minutter. Du kommer ikke til å bli skuffet - tro meg.
De siste dagene (ukene) har gått med til hard eksamenslesing. I går kveld la jeg meg for å sove i halv elleve-tiden siden jeg skulle såpass tidlig opp som halv 7 om morgenen. Da Ida kom i kvart på tolv- tiden var jeg fortsatt våken - søvning, men våken.
Ida sovnet.
Jeg lå våken en stund til. En god stund til når jeg tenker etter. Husker ikke hva klokken var siste gang jeg sjekket.
Jeg våknet av meg selv klokken 6 av at solen var begynt å komme inn vinduet gjennom de altfor lyse gardinene våre. En halv time (tre kvarter) før jeg skulle stå opp. “Bah!” Jeg sovnet sånn halvveis igjen, akkurat tidsnok til at mobilen begynte å bære seg.
Eksamen i INF110 - Datamaskiner og Operativsystemer gikk sånn passe. Jeg fikk ikke tid til å svare på alle oppgavene (Heldigvis? Jeg hadde ikke peiling på den oppgaven jeg ikke fikk tid til å svare på…), men var langt fra den eneste som satt igjen med oppgaver som ikke var gjort da eksamen var ferdig. Jeg føler meg ganske selvsikker på noen av oppgavene, mens andre igjen er jeg veldig usikker på. Jeg tør ikke sjekke svarene i boken helt enda. La oss bare håpe sensuren faller raskt, jeg er nemlig meget spent på resultatet.
Nå skal jeg sove. Og jeg skal sove helt til jeg våkner.
“I was watching this Boxing match the other day and they said it was a fight tothe finish….well that’s a good place to end.”
- Mitch Hedberg
Nå begynner det å bli en stund siden jeg har skrevet noe av betydning her, og det bunner i all hovedsak i latskap og mangel på ork. Det har blitt en del lesing i det siste, siden eksamen nærmer seg med stormskritt, noe som har tatt helt knekken på skrivelysten når jeg først har kommet meg ut fra lesesalen.
Men, nå har John mast på meg så lenge om å skrive litt om ferien vi planlegger for sommeren, og siden han har eksamen i dag, blir han kanskje fornøyd når han kommer hjem og ser at jeg endelig har fått meg til å gjøre det. (Og bare så du vet det - så burde jeg egentlig ha skrevet arbeidsgruppeoppgaven nå… så det så).
Vel, vel. Jeg og John har bestemt oss for å legge sommerferien til Tyrkia i år, nærmere bestemt Side. Vi lekte lenge med tanken om Tunisia, men bestemte oss for at det ble litt vel varmt, med en gjennomsnittstemperatur på oppunder 40 grader i august, så det ble Tyrkia istedenfor.
Vi skal bo på et hotell der rommene i hovedsak er utskilt i campinghytter. Før du lar “på-biltur-rundt-norge-i-varm-og-klam-bil-og-når-
manendeligkommerfremogskalslåoppteltet -såregnerdet-følelsen”
løpe amok, poster jeg likegjerne et bilde, for å avkrefte de fæle følelsene.
I tillegg til svømmebasseng, ligger hotellet rett ved sentrum og stranden- samt at det inneholder et hamam (altså et tyrkisk bad). Ellers har ingen av oss vært i Tyrkia før, så vi vet ikke helt hva vi skal forvente, men vi gleder oss begge til sol og sommer (uten eksamensstress).
Jeg tar stafettpinnen videre, og plukker opp min nærmeste bok, som tilfeldigvis er Juridisk Leksikon av Jon Gisle. Det er utgaven jeg kjøpe i høst for siden å finne ut at to uker senere kom det en bedre, større og mer oppdatert versjon. Anyhow.
Slår opp på side 123, og istedenfor 5 setning, blir det femte begrep. Håper det er i orden, ellers får jeg bare gjøre dette en gang til. Alt for å glede massene.
heleri, forbrytelse som omfatter forskjellige former for ulovlig befatning med utbyttet av en straffbar handling. Bestemmelser om Heleri finnes i strl. §317.
Ut over det kan jeg virkelig ikke utdype, da jeg ikke har hatt strafferett enda.
Jeg har eksamen på onsdag og burde egentlig ikke bruke tid på verken å lese andres blogger eller å blogge, men akkurat nå har jeg en liten pause fra lesingen og tar meg friheten likevel.
Det jeg skal bruke tiden på nå er “Side 123,” som jeg kom over via Lin fra Fullt Hus. Reglene er som følger:
1. Finn frem nærmeste bok.
2. Åpne boken på side 123.
3. Finn den femte setningen.
4. Post de følgende tre setningene på bloggen din.
5. Tagg fem bloggere og skriv hvem som tagget deg.
Den nærmeste boken er, ettersom jeg faktisk leser til eksamen og ikke prøver å skryte på meg noe, “Computer Organization & Architecture - Designing for Performance” av William Stallings. Winner of the 2006 TEXTY award for the best computer science and engineering texbook. Tørrere saker skal du lete lenge etter - den tar fyr bare du ser stygt på den.
På side 123 er følgende å finne:
“For the associative and set associative techniques , a replacement algorithm is needed. To achieve high speed, such an algorithm must be implemented in hardware. A number of algorithms have been tried: we mention the four most common.”
Det er her snakk om erstatningsalgoritmer for CPU-ens cache for å få så mange treff som mulig i cache istedet for i hovedhukommelsen (RAM). (Var jeg litt smart nå?)
Å finne fem personer å tagge gidder jeg ikke og jeg har heller ikke tid - det gjelder å ha prioriteringene i orden og jeg må fortsette lesingen. Jeg nøyer meg derfor med én: Ida, you’re up!
Min eldste lillebror, Magnus, fylte 18 år den 27. januar. Han har fortsatt ikke mottatt noen bursdagsgave fra meg. Da han har tilbragt de siste månedene i Lousville, Kentucky, USA, har det vært litt vanskelig å troppe opp på døren med de tradisjonelle gavene - en champagneflaske og [sett inn kjip gave her]. (Selv om det sikkert hadde vært en knallgave å bare dukke opp på døren hans.)
Jeg hadde først tenkt å finne noe smart i en amerikansk nettbutikk og sende det til hans adresse, dollaren er jo så lav at han kunne fått dobbelt så dyr gave uten at det hadde trengt å koste meg en krone mer. Jeg fant ingenting vetugt, og jeg fant ut at jeg ikke ville være kjip og kjøpe DVD-er (standardgaven) til 18- årsdagen hans.
Vurderte blant annet denne lille røveren fra Amazon. To helikoptre for prisen av ett. En gave dømt til å lykkes. Jeg slo det imidlertid raskt fra meg da jeg tenkte at gutten blir faktisk 18, ikke 10, selv om det skal være sagt at store gutter leker mest.
Nå har gutten hatt graduation fra High School, og kommer tilbake til Norge om litt over en måned. Samtidig har jeg klart å dasse meg til å kjøpe bursdagsgave til ham som han skal få når han kommer hjem - og jeg kan ikke annet enn si at det må være tidenes gave, for sent eller ei.
Jeg vil ikke avsløre noe nå, men: Magnus, gled deg til du kommer hjem!
Vi (Ida) måtte selvsagt se på Grand Prix i går. Jeg klarte meg egentlig fint uten, jeg har tre Indiana Jones- filmer som bare ligger og venter på å bli sett, men det var visst ikke et alternativ så det ble til at også jeg måtte se. Jeg ble i det minste positivt overrasket - forrige gang jeg så Grand Prix var det mye verre, synes jeg å huske.
Savnet Jostein Pedersen, men var forberedt på Per Sundnes. Istedet kom det en dame som skulle kommentere. What’s up with that? Hvor var Per Sundnes under showet, for han dukket jo opp når poengene skulle deles ut. Satt han fast i heisen?
Det var for det meste tvilsom musikk på scenen i Beograd. Spesielt Spanias bidrag. Litt mye Macarena. Sangen var i utgangspunktet litt over minuttet lang - bidrag til Eurovision Song Contest skal være 3 minutter lange. De måtte altså mer enn fordoble lengden på sangen. Jeg gir dere; Rodolfo Chikilicuatre - Baila el ChikiChiki:
Ellers stilte Hellas med sitt svar på Britney Spears: Kalomira aka Carol fra New York med gresk pappa:
I’ll give you my secret combination.
Fra Polen kom Isis Gee, også dette en innflyttet amerikaner. Kjedelig sang. Var mest imponert over hvor mye glitter de faktisk hadde klart å lime på kroppen hennes, og hvor mange ekstra, blendende hvite, tenner de hadde klart å plassere i munnen hennes.
Aserbadjan stilte med Elnur og Samir. Vanvittig flinke til å synge, tbh. Idas favoritt. Fyren til høyre knuser glass med stemmen sin, det er jeg sikker på:
Finland kom (som vanlig?) til Beograd med tvilsomme menn kledd i lær og med bar overkropp. Det så ut som vokalisten hadde fått ny lærvest for anledningen - den var ganske shiny. Likevel: Go get a haircut and get a real job!
Sveriges bidrag var visst favoritt? Charlotte Perelli, som tydeligvis vant hele greien i ‘99. Gud, hun var grusom. De fikk 7 poeng av Norge, men syter likevel. Men damen som kommenterte syntes i det minste at hun var meget pen. Hun hadde jo født to barn siden sist - og man kunne nesten ikke se det! Og så luktet hun så godt! Guuuuud, såååå peeeeeen:
Yuck.
Det var visst kjolekrig mellom svenske Charlotte og ukrainske Ani Lorak. Jeg bestemmer at Ani Lorak vant. Det kan se ut som det var et dødt løp mellom dem, men Ani Lorak (aka Karolina) var mye hottere enn dette bildet viser. Jeg vet ikke helt hva danserne i bakgrunnen holder på med - et særs lite flatterende bilde for hele gjengen:
Jeg skulle gjerne ha kommentert resten av den tvilsomme gjengen som stod på scenen i Beograd i går, men de er rett og slett ikke verdt å bruke “spalteplass” på. De var rett og slett bare dårlige og prøvde ikke engang å skjule det bak hauger av glitter, lakk og lær, en teit dans eller awsum hotness.
For en drøy måned siden skrev jeg om Jock Sturges som deltok på en utstilling i Kristiansund med bilder av nakne barn. Nå er vi på’n igjen, men i Australia denne gangen.
Striden dreier seg om en serie fotografier av avkledde mindreårige, noen helt nede i 12- 13-årsalderen, og bildene minner mye om de amerikanske Jock Sturges skapte debatt med i Norge tidligere år.
Jeg mener nå, som da, at dette er kunst. Bildene som ble vist i videoen på Dagbladet var dog helt på grensen - kanskje også over grensen med en tå. Jeg kan se det kunstneriske i bildene - men jeg kan også se hva folk reagerer på, for disse bildene så, for meg, ut til å være mye mer seksualiserte enn bildene Jock Sturges ble kritisert for for en måneds tid siden.
Bildene er sjokkerende og konfronterende, men jeg må innrømme at dette er et dilemma for meg. Jeg jobbet som kunstlærer tidligere, og jeg er skeptisk til å sensurere hva kunstnere driver med. Mange kunstnere ønsker å være konfronterende, å stimulere til diskusjon, og på mange måter gjør disse bildene nettopp det, sier Lynn Allison, leder for det australske demokratiske partiet.
Jeg Googlet litt etter flere bilder av samme fotograf, og fant noen. Her er andre eksempler på bilder Bill Henson har tatt:
Photographer Bill Henson often portrays young figures shrouded in an ambiguous nightscape. The landscapes are usually non-descript, but seem to reference the abandonment that exists outside of most urban areas. The figures found in Henson’s photos are equally ambiguous often consisting of androgynous adolescent girls.
Henson is one of Australia’s most distinguished photographers and his career spans over three decades. In 2005 his career was celebrated in a retrospective exhibition with the Art Gallery of New South Wales, Sydney and National Gallery of Victoria, Melbourne. This year the artist has exhibited with the Institute of Modern Art, Brisbane, the Robert Miller Gallery in NYC, and the Roslyn Oxley9 Gallery, Sydney, along side artist Patricia Piccinini. The artist’s work was also reviewed by Pavement Magazine (2003), and Artforum in (2002).
Den 3. mai flyttet vi ut av leiligheten på Bønes og hjem til svigers. Den 12. mai fortalte jeg dere om det. Henholdsvis 19 dager og 10 dager senere flytter vi igjen. Eller, det vil si, vi flytter ikke - vi flytter Dubletten.
Den 2. august 2006 hadde vi vårt første innlegg i Dubletten. Passende nok ble det også kalt “Vi flytter…” Den gang var det vi som flyttet på oss. Nå er det altså bloggen sin tur. Etter over halvannet år på Blogger og Blogspot går vi nå over til å bruke WordPress som publiseringssystem for bloggen vår. Samtidig har vi (jeg) gått til anskaffelse av både eget domene og webhotell for bloggen.
Etter at jeg, uansvarlig som jeg er, surfet på nettet når jeg egentlig skulle kommentert oppgaver kom jeg over denne oppskriften fra VG, der det nå arrangeres NM for amatørkokker. Siden det er en bekjent som har lagt inn oppskriften- føler jeg at jeg kan gjøre mitt for å bidra til maksimal eksponering, og poster dermed oppskriften likegodt her i dubletten. Så Mats, dette er til deg, og jeg håper det varmer et frossent (vår-i-Tromsø) hjerte.
Salmone Milanese
Antall porsjoner: 4
Ingredienser:
4 laksefileter
2 egg
100 gram strøkavring
100 gram parmesan (revet)
1 ss salt
1 ts pepper
1 bunt basilikum
1 ss smør/olje
4 poteter
4 gulrøtter
1 kålrot
1 persillerot
½ dl balsamicoeddik
2 ss honning
1 blomkål
2 dl Creme Fraiche
2 ss gressløk, finhakket
Fremgangsmåte:
Skrell og skjær grønnsakene i skiver, og bland dem sammen med balsamicoeddik og honning i en ildfast form. Settes midt i ovnen på 200 grader i 30 minutter.
Vend deretter fisken i de sammenpiskede eggene før du vender dem i blandingen som består av strøkavring og parmesanost (og evt. basilikum).
Stek fisken gylden i smør/olje på middels varme i stekepannen. La de bli sprø før du legger de på et kjøkkenpapir for å fjerne det overflødige fettet.
Del så blomkålen i buketter og la de koke i ca. et minutt før du blander dem med Créme Fraîche og kjører dette i en stavmikser sammen med salt og pepper til en jevn krem.
Legg opp retten på følgende måte:
Rotgrønnsakene i bunnen av tallerkenen med laksefileten hvilende over. Dryss over finhakket gressløk og server blomkålkremen ved siden av.
