Dubletten

På diskusjon.no har det lenge pågått en debatt om barn og unge som avbildes nakne etter at denne artikkelen med medfølgende video ble publisert på Dagbladet.no. Det var Ida som gjorde meg oppmerksom på diskusjonen. Jeg har ikke engasjert meg noe særlig i debatten, og heller ikke lest alt som står der. Jeg har lest noen innlegg for å danne meg et bilde av hva som blir sagt for og imot, samt at jeg har sett på bildene for selv å gjøre meg opp en mening.

I går publiserte Dagbladet enda en artikkel om disse bildene, som nå stilles ut på fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund. Dagbladet har nemlig snakket med Redd Barna.

- Dette er en seksualisert framstilling av barn(…), sier Marianne Borgen i Redd Barna.

Hmm. Nei. For all del; de er nakne, men seksualisert er de da vitterlig ikke. At nakenhet kan forbindes med seksualitet er jo åpenbart, men det er likevel to begreper som ikke automatisk er sammenfallende.

- Vi skal være varsomme med å skape nakenhysteri. Her er det mange vakre bilder, men noen av bildene er av en slik karakter at de kan misbrukes. Vi vet dessverre at folk som kan begå overgrep mot barn, trigges av bilder der barn er framstilt som Lolita-objekter i en seksualisert form, sier Marianne Borgen,

Jeg skal til en viss grad være med på dette. Noen vil nok kanskje være disponert til å trigges til seksuelle overgrep mot barn av slike bilder. Det finnes også de som trigges til seksuelle overgrep mot barn av alle mulige andre grunner også. Kanskje noen liker raslingen fra en pose Doc? La oss be Nidar stoppe produksjonen av Doc.

Hele verden kan ikke ta hensyn til gærninger.

- Når bilder på et vis masseproduseres og legges ut til offentligheten, er det også en krenkelse av barns integritet. Det er ikke sikkert at bilder der de blir framstilt i en Lolita-posisjon er noe barna ønsker at allmennheten skal se når de blir litt eldre, sier Marianne Borgen.

Er det noen her som vet hva en Lolita faktisk er? Jeg visste det ikke, men jeg har slått det opp. UrbanDictionary.com er god å ha til tider. Definisjonen på Lolita, hentet fra UrbanDictionary.com er som følger:

A) Young girl, normally prepubescent or in early teens, that likes seducing older men, or that, without trying seduces older men with her charm, and/or her body.

Det er også et kallenavn for Dolores eller Delores, samt en klesstil som er populær i Japan. Jeg regner derfor med at det er denne definisjonen av Lolita de bruker når de omtaler bildene. Jeg tviler nemlig på at alle jentene på bildene heter Dolores eller Delores, og på de fleste bildene er jentene tross alt naken så å henvise til en klesstil virker litt dumt.

Egentlig så virker alt dette med å kalle det for Lolita litt dumt. Jeg ser ingen jenter som byr seg fram på bildene. Det ser ikke ut til at de “liker å forføre eldre menn,” og de fleste (normale) eldre menn vil heller ikke la seg forføre av disse bildene. At de framstilles i en Lolita-posisjon ser ut til å være et skudd i mørket - fotografen ser da ut til å ville framstille jentene og bildene på en vakker måte, og ikke en frembydende og forførende måte.

Og en krenkelse av barns integritet? Nah. Da føler jeg det er mer krenkende å høre at man blir framstilt som en Lolita på bilder som egentlig bare formidler skjønnhet og naturlighet. Og hva da med Sinnataggen? Er hans integritet også knust og krenket? Han står jo i offentlig rom for alle å skue…

Fotografen heter Jock Sturges, og du kan se noen av bildene hans hos Fine Art Photography.

En butikktyv ble fersket på Galleriet i dag. En 35 år gammel kvinne. Splitter naken. Det står ikke noe om hvilken butikk hun ble fersket i, eller hva hun prøvde å stjele.

Det første jeg tenker er egentlig at hun burde aldri blitt tatt for nasking i utgangspunktet. Med mindre det er snakk om en av butikkene i første etasje har jeg vanskelig for å skjønne hvorfor ingen reagerte litt tidligere. Senteret har da vitterlig vektere som tusler rundt der som kanskje kunne tatt hånd om henne, i tillegg til en Informasjonsdesk midt i senteret.

Og dersom en naken kvinne hadde kommet inn i min butikk hadde jeg nok reagert før hun rakk å begynne naskingen. Det skal ikke så mye til for å legge merke til en naken kvinne som valser rundt på et av Bergens største kjøpesentre. Noen må jo ha tenkt at “Her er det noe som ikke stemmer.” I noen tilfeller vet man at det er noe som ikke stemmer, man bare vet ikke helt hva det er. Kanskje dette var en slik situasjon?

Vi har lenge gått rundt og siklet på en Nintendo Wii. Nå koster den under 2000 kr (1999,-) på elprice.no, noe som bare gjør det enda mer aktuelt å bruke deler av neste lønning (er det Adecco- lønningsdag i dag?) på en Wii.

Jeg har lyst på Mario Kart Wii, mens Ida har kjempelyst på Super Mario Galaxy, som ble kåret til årets spill flere steder. Wii kommer jo også med Wii Sports, som er ganske gøy det også. Og Super Smash Bros. Brawl kommer i juni.

I dag så jeg at Wii Fit er lansert. Hadde bare hørt om det tidligere, men skjønte da såpass at det ville være en form for “trimmespill” som kom i butikkene. Etter å ha sett videoen om spillet er jeg sikker på at om det blir Wii, blir det også Fit til slutt. Prisen er litt stiv føler jeg, med 900 kr som veiledende pris, men man kan få den billigere om man følger litt med. Grunnen til den stive prisen er at du får med Wii Balance Board, en avansert badevekt som brukes til å spille/trimme.

Så gjenstår det bare å se om vi kjøper den da. Må nok tenke litt mer på det. Det er mange som har kjøpt en Wii som “bare har den” og jeg lurer litt på om det vil bli litt sånn hvis vi kjøper en. En flott konsoll for partyspilling dersom man har nok kontrollere, men jeg kjenner ingen andre som har Wii - og dermed ingen som kan ta med ekstra kontrollere. Det vil si at jeg må skaffe dem - og i Norge er de svindyre. Så da blir det til at det er Xbox-en som brukes når vi har folk på besøk likevel.

Et studentkjøleskap pleier stort sett å bestå av følgende: En pakke smør dersom studenten liker smør, en av følgende; fårepølse, salami eller kokt skinke, en liter melk eller to, kanskje en agurk og en tomat, ketchup (Idun), og dersom studenten er flink; middag for i dag og kanskje en dag til. Og øl selvsagt.

Vi er studenter. Vi har ikke et studentkjøleskap.

Vi har blant annet følgende i vårt kjøleskap: En liter melk eller to, eplejuice, ferskpresset appelsinjuice (står i døren sammen med Heinz- ketchupen vår), smøret er ett eller annet sted inni der, middag for minst to dager, agurk og tomat, jordbær, grønnsaker og frukt til opp over ørene, fløte og yoghurt. Etter det jeg ser på bildet. And then some.

Men drakk min siste øl i går, så øl har vi ikke. (Men vi har sprit i frysen!)

Siden jeg hyppig er igang med bloggingen og linkingen idag, må jeg bare få kommentere dette.
I og med at jeg er bergenser skal jeg visst, etter situasjonen å dømme, bli eitrende sint over disse uttalelsene Seim kommer med (jf også debatten i BT). Likevel sitter jeg her og mener at Seim i all hovedsak ikke har kommet med den største kritikken mot bergen, men heller en ganske treffende analyse.

Jeg er er både stolt av, og elsker byen min- men likevel er de karakteristikkene han trekker opp i all grad sanne. Når det er tungt, grått og fuktig i Bergen- er det som om noe ligger å ulmer under overflaten, og ikke kommer seg ut- noe man spesielt legger merke til når været faktisk letter. Alle som har vært på torgalmenningen når de første solstrålene kommer etter høst og vinter merker jo at det er en helt annen stemning der, enn i noe annet sted i landet når det samme fenomenet inntreffer. Og det er jo det som gjør byen så spesiell. Eller?

Som de fleste har fått med seg har 205 (eller var det 250?) elever fra mitt fakultet blitt tatt i juks. Dette har blitt betydelig oppblåst både på fakultetet og i media, og vi blir konstant bombardert med stadige oppdateringer av media - og “Min Side” som er studentenes tilgang til alt som foregår på universitetet.

Er likevel litt smålig irritert på hvordan saken blir fremstilt i media. Disse oppgavene som det er snakk om er ikke tunge, alvorlige oppgaver (ala hjemmeeksamen), men oppgaver som skal innleveres hver uke, og siden blir de kommentert av både medelever og gruppeleder (som er en mer viderekommende student). For å kunne gå opp til eksamen må du totalt ha et “oppmøte” på 75%, fordelt på storgruppesamlinger, arbeidsgrupper, oppgaveskriving og kommentering. Oppgavene har altså ingen karaktersettende funksjon.

Etter å ha lest igjennom debatten som nå raser i nettavisene er jeg også litt irritert på disse som forsvarer juksepavene (pipelort!). For det første hevder mange at de programmene som er blitt brukt oppdager alt av sammenfallende materiale- også sitater fra lovtekster og forarbeid- og at det er “nok” til å bli tatt for fusk. Dette er ikke tilfellet. Fakultetet har satt sammenfallsgrensen på oppgavene til minimum 70%, etter at slike ting er tatt ut av regningen. Det er altså i stor grad snakk om oppgaver som er såpass like at skrivefeilene er de samme.

Videre hevdes det at oppgavene også kan sammenfalle dersom man “samarbeider” på forhånd, og kommer frem til de samme konklusjonene. Dette er også feil. I jus må man diskutere, både fag og metode, og det er kun dersom selve besvarelsen er uselvstendig at man kan bli tatt for juks.

Til slutt vil jeg bare si at jeg ikke er tatt for noen ting, og at jeg synes juksing og plagiat skal slås sterkt ned på. Ja, det er faktisk alvorlig å ikke levere inn selvstendige arbeid, ikke sånn generelt fordi oppgavene er så viktige, men det sier noe om hvilke karakter man har som menneske. At man kutter svingene og tar snarveier for å lettere slippe unna påkrevd arbeid er ikke et tiltalende karaktertrekk, verken for jusstudenter eller “andre” mennesker.

Om jeg er redd for at dette kan gå ut over meg? Egentlig ikke. Idag blir alt av materiale som blir levert inn elektronisk sjekket av dette programmet, og kan dermed med stolthet si at mitt arbeid har gjennomgått de sterkeste testene for plagiat, og det er ikke funnet noen ting. Jeg er altså ikke en juksemaker (pipelort!), i likhet med de fleste andre studentene på mitt fakultet.

Awarded to Adrees Latif of Reuters for his dramatic photograph of a Japanese videographer, sprawled on the pavement, fatally wounded during a street demonstration in Myanmar.

Se dette bildet samt alle de andre vinnerne på Pulitzer.org.

Etter å ha lest denne artikkelen, i sammenheng med at politikeren Olav Gunnar Ballos datter Kaja Bordevich Ballo tok sitt eget liv etter å ha tatt en personlighetstest fra scientologene, bestemte jeg meg for å ta scientologenes personlighetstest på Internett.

Det jeg derimot ikke leste var denne artikkelen, som forteller at for å få vite resultatet av nevnte test må du ta den med deg til Scientologkirken eller sende den til dem. Så nå har jeg svart på 200 mer eller mindre dumme spørsmål, som sikkert kunne vært kortet ned med 1/3. De repeterer jo mange av spørsmålene i testen med en liten omformulering for å teste om du er konsistent i svarene dine. Og jeg får ikke vite svaret. Jeg har ingen planer om å dra noe stede eller sende noe som helst.

Jeg har innlevering til i dag. Som jeg ikke har begynt på. Som jeg må begynne på. Jeg bare måtte ta den dumme testen først. Har egentlig aldri hatt noe imot scientologer - jeg mener, Tom Cruise virker som en grei fyr og han er en flink skuespiller, og så langt har min kjennskap til scientologien strakt seg. Jeg har jo selvsagt lest skriverier om at scientologer ikke er helt…rett, men har aldri orket å sette meg inn i det. Hva de driver med og hva de står for.

At denne personlighetstesten har sløst vekk noen minutter av livet mitt kan jeg leve med, selv om det er litt surt. Men jeg kjenner at jeg blir litt [sett inn negativ følelse her] av å vite at den samme testen kanskje har bikket en jente over kanten og til selvmord. Den la nok neppe grunnlaget, men den kan ha vært den siste utløsende faktoren. Om det var akkurat denne testen som virkelig gjorde utslaget vil ingen få vite. =’(

Kjære Husnisse

Jeg regner med du har lånt en laptop i løpet av de siste nettene og lest bloggen vår og skjønt hvor mye jeg har savnet iPoden min. For nå har den endelig kommet til rette.

Du var ganske slu, det skal jeg gjerne innrømme. Du la den nemlig tilbake i en bukse jeg har gått med etter at iPoden forsvant, og som jeg også har sjekket lommene på minst to ganger uten å finne den. Tror jeg. Mulig den også har vært i vask, uten at jeg er helt sikker - bare du vet det. =| Og om den har vært gjennom vaskemaskinen er du tilgitt, ettersom den fungerer helt fint. =)

Jeg merket i begynnelsen ikke at den lå i lommen, selv om jeg kjente at det lå noe der. Jeg trodde nemlig at det var adgangskortet mitt på jobben som lå oppi lommen, men det lå i høyre bukselomme på den buksen som for øyeblikket (med mindre Ida har ryddet) ligger slengt på badegulvet. Men det kunne jo ikke jeg vite, så jeg sjekket jo ikke hva som lå i bukselommen på akkurat denne buksen ettersom jeg trodde at jeg visste at det var nøkkelkortet som var i lommen. Men det var vel litt av trikset?

Jeg regner med at jeg får iPoden tilbake fordi jeg de siste dagene har vært svært flink til å lese. Eksamen begynner jo å nærme seg, så nå må jeg begynne å ta igjen alt jeg har utsatt. Og når du nå har sett en forbedring i antall leste ord og sider per dag har du funnet ut at jeg er verdig å få iPoden tilbake, noe jeg er svært glad for.

En takknemlig hilsen,

John

PS. Nå går jeg og henter USB- kabelen til iPoden for å lade den og overføre Michael Jackson Discography, samt Jules Verne - Den hemmelighetsfulle øya, som jeg lenge har ment å lese. Wee!

Joa. Er vel det. Kanskje også mer enn denne testen skulle tilsi. Det varmer uansett hjertet mitt at jeg ikke havnet høyere opp. Jeg vet at jeg er nerd og jeg vet at det finnes folk som er vanvittig mye mer nerdete enn meg, men hadde likevel trodd jeg skulle havne litt høyere.

Jeg bruker ikke Linux annet enn på skolen (og et lite prøveprosjekt med virtualisering for å se hvor sucky og til tider tungvint Linux faktisk er å bruke…), og periodetabellen har jeg ikke kastet et blikk på siden 2.klasse på videregående. Og jeg har samboer, så Warning-signs og Biohazard-plakater er ganske uaktuelt på soverommet. Kanskje det var det som gjorde utslaget?