Conway’s Game of Life
Nå er første obligatoriske oppgave i INF101 endelig levert. 15 timer og 19 minutter før fristen - ny rekord for mitt vedkommende (Ex.Phil ble for eksempel levert 13.58 da fristen var 14.00, men det er en annen historie). For de som lurer på hva oppgaven har gått ut på, har det vært å lage et program som simulerer en variant av Conway’s Game of Life (de som har lyst til å se hvordan det fungerer i praksis kan gå f.eks. hit).
Vår oppgave var ikke helt lik. Vi skulle lage “Sirkel-og-kryss varianten av Game of Life” som det så fint het i oppgaven. Rett og slett bondesjakk med reglene fra Game of Life (1-4), pluss en ekstra regel (5).
- En celle med færre enn to levende naboceller dør, som følge av ensomhet.
- En celle med mer enn tre levende naboceller dør, som følge av overbefolkning.
- En celle med to eller tre levende naboceller overlever, uforandret, til neste generasjon.
- En ubebodd rute med nøyaktig tre levende naboceller blir bebodd (en ny celle blir født).
- En nyfødt celle får den typen (X eller O, i beste bondesjakk-stil) som er i flertall av de tre nabocellene.
Conway’s Game of Life ble først introdusert for meg av Ex.Phil.-foreleseren min. Det er et spill som er underholdende i omtrent 5 minutter før man går lei, og etter å ha jobbet en uke i strekk med denne oppgaven er jeg ekstra lei. Det mest fascinerende med spillet er egentlig å se alt arbeidet folk faktisk har lagt ned i dette. Leser du gjennom Wikipedia-artikkelen jeg linket til litt lenger oppe vil du se noen eksempler på mønstre. Alt fra romskip som flyr over spillebrettet til evige formasjoner. Jeg har brukt en liten uke på å få alt til å fungere i programmet mitt, fra interaksjon med bruker til generering av nye cellegenerasjoner. Jeg har fortsatt ikke satt meg ned for å lage komplekse mønstre. Det jeg da lurer på er hvor lenge disse menneskene har holdt på med dette for å få til disse mønstrene som flyr over skjermen? Det kan umulig ha tatt 5 minutter å gjøre…