Dubletten

Å bruke refleks er noe alle fotgjengere burde gjøre når de er ute og går i mørket. Man blir lettere oppdaget av bilistene og er dermed mye tryggere i trafikken. Jeg er ikke bilist, men jeg er (prøver å være) ivrig refleksbruker. Jeg har gått uten refleks i noen uker nå, har hele tiden glemt å flytte den fra den gamle jakken til den nye, og har egentlig følt meg litt naken uten refleks etter mørkets frembrudd.

Jeg var ikke noe særlig til fan av refleks før. Etter å ha bodd et år i Tromsø er jeg helomvendt. Nøyaktig hvor mange ganger Ida holdt på å bli påkjørt i Tromsø har jeg ikke tall på, men jeg vet at jeg holdt på å bli påkjørt 3 ganger. Midt på lyse dagen. Ikke i mørket. Ikke fordi de ikke så meg, men fordi at bilister i Tromsø ikke stopper for fotgjengere i overgangsfelt. Mørke klær (type mørk dongeri, mørkegrønn jakke, lue og votter) på hvit bakgrunn i dagslys pleier, med mindre du lider av en merkelig type fargeblindhet ingen noengang har hørt om, å være ganske synlig. Det er i det minste min erfaring.

På grunn av disse skumle bilistene, som skulle hatt seg et rapp med en stokk der ryggen slutter, tenkte vi som følger: Om de ser oss midt på lyse dagen og ikke stopper - hva skjer da om de ikke ser oss i mørket?

Man trenger nødvendigvis ikke å kjøpe refleks heller - jeg fikk min refleks av mamma. En sånn kul en som man smekker rundt armen eller foten (slap-wrap heter de visst i følge Trygg Trafikk). Det står Handelsbanken på den, og regner med det er flere bedrifter enn Handelsbanken som deler ut freebie- reflekser med reklame på.
———————
Jeg fikk forresten forsinket bursdagsgave fra Adecco i dag. Håvet inn småpene 25 kr på et Flax- lodd. Jeg hadde øynene satt på milliongevinsten, men jeg mistenker at Adecco luker ut disse i frykt for å skaffe seg selv mer arbeid. Jeg vet ihvertfall at dersom jeg hadde landet milliongevinsten hadde jeg sluttet å jobbe på dagen, og heller konsentrert meg om studiene. Og slikt.

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Dublin, der jeg og Mamma har vært på tur for å besøke gamle trakter. Som ganske mange allerede vet bodde jeg i Dublin fra jeg var åtte til jeg var ti, og dette er første gangen på nærmere ti år at jeg har dratt tilbake til Irland. Da vi på et stadie reiste mye på kryss og tvers i landet- og fikk sett det fra alle krinkelkroker og vinkler, er det strengt tatt rart at “tørkeperioden” hadde vart såpass lenge.

Jeg merket fort at det var mange minner hjernen ikke har hatt plass til, og når Mamma spurte om jeg husket ditt eller datt- husket jeg som regel veldig lite. Men er vel ikke så mye man er forventet å huske fra man var åtte heller.

Det har blitt en del shopping (ære være salg), men på søndag tok vi turen tilbake til gamle trakter, og da gikk vi fra Dun Laoghrie til Dalkey, som er i området rundt det vi bodde før. Ellers var det rugbykamp mellom Scotland og Ireland, og Temple Bar var oversvømt av skotter i kilt og feststemning (selv om de tapte kampen).

Men nå er jeg tilbake i Norge, og det virker som om jeg blir her hvertfall til sommerferien (selv om det lokker med en liten sydentur i Mai merker jeg). Legger ved noen bilder fra turen jeg, sånn at dere får se hvordan vi har hatt det.

Nå er første obligatoriske oppgave i INF101 endelig levert. 15 timer og 19 minutter før fristen - ny rekord for mitt vedkommende (Ex.Phil ble for eksempel levert 13.58 da fristen var 14.00, men det er en annen historie). For de som lurer på hva oppgaven har gått ut på, har det vært å lage et program som simulerer en variant av Conway’s Game of Life (de som har lyst til å se hvordan det fungerer i praksis kan gå f.eks. hit).

Vår oppgave var ikke helt lik. Vi skulle lage “Sirkel-og-kryss varianten av Game of Life” som det så fint het i oppgaven. Rett og slett bondesjakk med reglene fra Game of Life (1-4), pluss en ekstra regel (5).

1. En celle med færre enn to levende naboceller dør, som følge av ensomhet.
2. En celle med mer enn tre levende naboceller dør, som følge av overbefolkning.
3. En celle med to eller tre levende naboceller overlever, uforandret, til neste generasjon.
4. En ubebodd rute med nøyaktig tre levende naboceller blir bebodd (en ny celle blir født).
5. En nyfødt celle får den typen (X eller O, i beste bondesjakk-stil) som er i flertall av de tre nabocellene.

Conway’s Game of Life ble først introdusert for meg av Ex.Phil.-foreleseren min. Det er et spill som er underholdende i omtrent 5 minutter før man går lei, og etter å ha jobbet en uke i strekk med denne oppgaven er jeg ekstra lei. Det mest fascinerende med spillet er egentlig å se alt arbeidet folk faktisk har lagt ned i dette. Leser du gjennom Wikipedia-artikkelen jeg linket til litt lenger oppe vil du se noen eksempler på mønstre. Alt fra romskip som flyr over spillebrettet til evige formasjoner. Jeg har brukt en liten uke på å få alt til å fungere i programmet mitt, fra interaksjon med bruker til generering av nye cellegenerasjoner. Jeg har fortsatt ikke satt meg ned for å lage komplekse mønstre. Det jeg da lurer på er hvor lenge disse menneskene har holdt på med dette for å få til disse mønstrene som flyr over skjermen? Det kan umulig ha tatt 5 minutter å gjøre…

I dag har vært en stressende og ensom dag (vekslet to ord med en kompis i kassen på Rimi, og det er det jeg har hatt av menneskelig interaksjon i dag). Jeg stod opp kl 11, sånn i halv-vetug tid for lørdag å være, for å begynne min lange og strabasiøse dag. Jeg føler jeg har benyttet tiden såpass godt at jeg også velger å kalle dette for en vellykket dag, selv om naboen under meg har irritert meg med pianospillingen sin og naboen over meg har irritert meg med den ekle trance-musikken sin.

Jeg har fått spist en god frokost, dusjet, vært en tur på butikken (jeg handlet forsyninger til hele helgen i går, men glemte selvsagt å kjøpe tannkrem - den ene tingen som egentlig var litt viktig). Resten av dagen har stort gått sett med til å jobbe med den grusomme innleveringen jeg har i INF101 (som skal leveres på bursdagen min). Alt arbeidet har endelig gitt uttelling. Jeg har endelig skjønt hvordan aksiomer og JUnit fungerer (bare nikk og smil og lat som om du skjønner hva jeg snakker om), og datainvariantene mine griner heller ikke (nikk og smil igjen). Nå gjenstår det bare å gjøre kommentarene helt ferdig og skrive et oversiktsdokument, og så er jeg ferdig. Det bruker jeg morgendagen til. Bare sånn for å være sikker på at jeg faktisk har brukt hele helgen (hele uken faktisk!) på oppgaven. Gudene vet hvor mange timer.

Jeg har også fått tid til å se en film i dag etter at programkoden min var ferdigskrevet. Jeg skulle egentlig se Michael Clayton med George Clooney, men plutselig har Xboxen min bestemt seg for å ikke la meg streame de fleste XviD-filene mine. Filmer og tv-episoder som jeg vet at jeg har streamet tidligere er no go. Veldig irriterende, da jeg hadde gledet meg til å se den.

Istedet ble det til at jeg måtte lete meg fram til en film som lot seg streame, og da havnet jeg plutselig på Hitman med Timothy Olyphant istedet - en film som har vært så utskjelt at de til slutt bare droppet å vise den på kino i Norge. Jeg skal være så ærlig som å si at jeg likte den. Kritikerne likte ikke Olyphant i filmen, men jeg synes han var god. Ikke en skuespillerprestasjon som gir frysninger langt ned i skoene, ei heller en theme song som nesten er til å grine av, men nok til at jeg ble fornøyd med filmen. Det skal dog nevnes at jeg trengte litt (in lack of a better term) hjerneløs action etter dagens eventer.

- The woman, two tables behind you - what is she wearing?
- The one with the red hair and the silk dress - facing you?
- Yeah.
- That’s not a woman.

Jeg har innlevering på mandag, og er fortsatt ikke i nærheten av ferdig. Datainvarianter, aksiomer, kontrakter og grensesnitt er ikke helt min ting. Jeg må forberede meg til morgendagen. En dag med mye programmering og frustrasjon.

Ida er i Dublin.
Jeg har øl. (Nok til kos).
Jeg har chips. (Maarud Salt og Pepper).
Jeg har dip. (Tøffelhelter trenger dip).

Nå trenger jeg bare en film. En mannefilm.

The Deer Hunter!

Update:
Det har gått år og dag siden sist jeg så denne filmen. Jeg vet ikke hvorfor. Herregud for en fantastisk film. Og for en theme. Bare hør og nyt. John Williams - Cavatina.

Verdenspremieren var 8. desember 1978 i Los Angeles, California. Den ordentlige amerikanske premieren var ikke før 23. februar 1979. Om det er tilfeldig at datoen i dag (når jeg er ferdig å se filmen) er 23. februar vites ikke, men jeg ble litt puzzled da jeg så det.

- Here’s to Nick.
- To Nick.
- To Nick.

Fjerde kvartal av 2008 ser ut til å bli særdeles vellykket. Ida har lenge gledet seg til Rare slipper Nintendo 64- klassikeren Banjo Kazooie til Xbox 360. Banjo Kazooie 3 kommer i løpet av fjerde kvartal 2008.

Og ikke nok med det. Nå ser det jammen meg ut til at jeg har noe å glede meg til også. I går ble det nemlig kjent at Epic Games slipper oppfølgeren til spillet over alle spill til Xbox 360; Gears of War. Gears of War 2 slippes ifølge Epic og Microsoft i løpet av november 2008.

Både Banjo og Gears ser ut til å bli eksklusive 360-titler. O’ lykke.

Teaser: Banjo Kazooie 3
Teaser: Gears of War 2

Kategoriskyer (eller Tag Clouds) er veldig hipt å ha på bloggen sin. Nå har vi (jeg) gitt etter for presset og lagt til en på vår blogg også. phydeaux3 heter han som har skrevet koden for denne, da Blogger enda ikke har fått fingeren ut og publisert en egen. Ida var egentlig ikke så veldig engasjert, men fant da til slutt ut at den måtte være rosa. Så rosa ble den.

A tag cloud is a visual depiction of user-generated tags used typically to describe the content of web sites. Tags are usually single words and are typically listed alphabetically, and the importance of a tag is shown with font size or color. Thus both finding a tag by alphabet and by popularity is possible. The tags are usually hyperlinks that lead to a collection of items that are associated with a tag.
@Wikipedia

Etter at MTU Combitel gikk med sviende underskudd i fjor fikk jeg den samme lite koselige beskjeden som de fleste andre deltidsansatte og noen heltidsansatte i selskapet. De måtte kutte bemanningen - og da stod altså vi uten jobb. Fra 1. februar kuttet MTU Combitel (aka MTU Communications) åpningstidene på kundeservice fra 22 til 18 på hverdager og stengte ned hele helgen.

To uker etter endt arbeidsoppdrag (og tre uker siden siste dag på jobb) har jeg endelig funnet meg en ny jobb - deltid på kundeservice hos NextGenTel på Sandsli. Begynner på onsdag, og jeg gleder meg egentlig litt.

Etter en tur rundt halve jorden (om ikke mer…) har skoene mine endelig ankommet Norge. De ble sendt fra Fullerton, California på mandag og ankom her på fredag. De ble sendt med FedEx International Priority istedet for International Economy, noe som ble omtrent dobbelt så dyrt som jeg hadde tenkt meg, men det var da sånn det ble. På grunn av den lille blunderen der nekter jeg å regne ut hva skoene faktisk har kostet meg, da jeg er ganske sikker på at jeg kunne gått på Stress og kjøpt de i oktober for et mindre beløp enn det jeg har lagt ut nå.

Jeg er uansett svært fornøyd med skoene. De er gode å gå med, og ser like bra ut som på bildet.

(RED) er et prosjekt startet av Bono og Bobby Shriver. De har gått sammen med noen av verdens største merkevarer for å produsere (PRODUCT)RED- merkede produkter. Noen prosent av inntekten for hvert solgte (PRODUCT)RED- produkt blir gitt til The Global Fund. Disse pengene går direkte til å hjelpe kvinner og barn i Afrika med HIV/AIDS.

There are (RED) shoes, (RED) phones, (RED) fashion brands. And no. This does not mean they are all red in color. Although some are.

Apple er med på prosjektet. Jeg ønsket meg en rød iPod til jul, men siden de kun ble solgt på Apple.no ble det en svart istedet. For noen dager siden fikk jeg en mail fra Microsoft. De er også med og har gått sammen med Dell om å lansere (PRODUCT)RED- PCer med Windows Vista. Motorola og American Express er med. Gap, Armani og Converse. Mye flott design og kapital er med for å hjelpe HIV/AIDS- ofre. Herlig.

(RED) is not a charity. It’s simply a business model.

Jeg gleder meg til flere av produktene er tilgjengelig i Norge. Foreløpig har jeg bare sett Apples iPod og Dells PCer. Har du sett noen andre (PRODUCT)RED- produkter i norske butikker?

It’s a beautiful choice with a powerful impact.