Dubletten

Jeg forstår jo helt klart at deltakerne i Luksusfellen får gaver fordi de har forandret forbruksmønsteret sitt, men poenget til John står likevel. Hvor er vår gave for å være pliktoppfyllende, ansvarlig og kjedelig? Hvorfor kan man ikke for en gangs skyld få en liten belønning for å være jevnt over flink, istedenfor som incentiv til å forbedre seg?

Forsåvidt må jeg si at jeg har passe liten empati med mennesker som klarer å bruke 20 000 kroner på byn på en kveld- der er all gjeld selvforskyldt, og skyldes kun dumhet. I utgangspunktet blir jeg bare flau på disse menneskenes vegne, men klarer likevel ikke å ta øynene vekk fra sosialpornografien som dominerer tv-skjermen om dagen. Ikke har jeg inntrykket av at jeg sitter alene med disse følelsene heller.

Det er menneskene med tonnevis av gjeld basert på sykehusregninger (e.l), altså uforskyldt gjeld, jeg har empati med og blir engasjert i. Derfor er det bra at TV3 også sender oppussingsprogrammer som “extreme makeover” o.l, så jeg får trent medmenneskeligheten min litt innimellom.

Vi har nå sett på Luksusfellen på TV3. Et TV-program hvor folk som ikke klarer å betale regningene sine og generelt sett har et for høyt forbruk i forhold til inntekt viser frem hvor dumme de er på landsdekkende TV. Fantastisk.

Paret som var på i dag brukte mye penger på Champagne, sushi på restaurant, klær og annen luksus, i tillegg til at de har brukt flere hundre tusen kroner på oppussing av leilighet de siste årene. De var samboere og hadde ingen peiling på hvor mye den andre brukte av penger. Og å ikke kjøpe de dyreste klærne var uaktuelt.

Jeg kan jo ikke nekte ham.

Sier hun etter å ha fått vite at han i løpet av én kveld på byen hadde klart å få barregningen sin opp i 20 000 kroner. Én kveld. Greit nok at de hadde separat økonomi, men de er da likevel samboere og har vært det i 8 år. Jeg hadde fått smekk, med uthevet og kursiv skrift for å understreke hvor hardt slaget ville vært, dersom jeg hadde klart å bruke 2 000 kr på byn. Legg merke til at det mangler en null på mitt beløp.

Fyren hadde også store planer for leiligheten. La meg sitere (ikke nøyaktig sitat, men et ganske godt sammendrag av hva som ble sagt):

Vi kjøpte TVen på HiFi-klubben. Den kostet opprinnelig 32 000 kr, men da vi var der hadde de dagspris på 28 000. Har også et ganske heftig anlegg som ikke passer helt inn i forhold til stilen i resten av leilighet, så vi har bestemt oss for å kjøpe nye. Et Bose-anlegg til 34-36 000 ferdig montert. Vi pusset opp badet for 1-2 år siden, men jeg er litt misfornøyd med det. Spesielt valget av fliser. Så jeg kunne tenke meg å rive ned alle flisene og pusse opp badet på nytt i en stil som er litt mer samsvarende med resten av leiligheten. Heldigvis valgte vi billige fliser. Som du også kan se har vi brukt runde downlights på badet, mens vi i resten av leiligheten har firkantede downlights. Det er også noe jeg gjerne vil fikse.

Greit nok. Høyttalerne dine vil ødelegge helhetsinntrykket i leiligheten, men du glemmer å tenke på en ting her mister. Du har 250 000 kr i inkassogjeld! Og å pusse opp et nyoppusset bad fordi du ikke liker flisene eller downlightsene fordi de ikke passer inn med resten av leiligheten når du har inkassogjeld er generelt sett ikke et bra trekk heller.

På toppen av alt dette har fruen sluttet å jobbe som kjøkkensjef på et eller annet fancy Oslo-hotell fordi hun har begynt å studere. Men studielån skal hun ikke ha. Ergo, ingen inntekt. Hun levde over evne på egenhånd med fast inntekt - lurer på hvordan det går uten inntekt.

For å løse opp i floken de har satt seg i (mest han, siden hun har en mor som hjelper hun med penger når det trengs) har de kontaktet TV3, og de får hjelp av to kloke hoder. De klarer å få de til å innse at de må selge noen av tingene sine for å skaffe penger til å betale gjelden.

Alle kjolene i skapet må jeg bare ha. Og skoene må jeg ha. Jeg må bare ha det.

Joda, det er mye kulere å ha klær og sko for flere hundre tusen kroner og samtidig ha masse inkassogjeld enn å ha litt mindre klær og ingen inkassogjeld.

På slutten av programmet, når inkassogjelden er betalt ned og det ser ut til at alt er løst og bruksmønsteret deres er under kontroll får de faktisk en påskjønnelse fra finansrådgiverne som har hjulpet dem. De fikk faktisk et opphold på Dr. Holms hotell på Geilo. Full pensjon med spa. De fikk belønning for å ikke betale regninger og opparbeide seg inkassogjeld på 250 000 kroner, samt bruke 20 000 kr mer per måned enn de hadde i inntekt!

Jeg gleder meg til jeg får brev av banken min:

Gratulerer!
Du har vært student og klart deg på bare studielån i ett år, og vært student med deltidsjobb i et halvt år. I løpet av de siste 18 månedene har du betalt alle regninger i tide, brukt penger på deg selv, og du har faktisk klart å spare opp et betydelig beløp som står på bankkontoen din - klart til bruk. Som en liten påskjønnelse for din utmerkede disponering av din kapital legger vi ved et gavekort på en weekend på Dr. Holms hotell på Geilo. Full pensjon med spa.

Alle vet hva eBay er, og alle har på en eller annen måte droppet innom en gang eller to. Men det virkelige spørsmålet er om du virkelig har sett eBay for den perlen og kilden til underholdning som den er.

I de siste dagene har jeg vært innom ganske ofte, og begynte naturligvis med å sjekke ut alle veskene. Jeg har letet etter en kul Guess veske ganske lenge, og fant en der jeg likte. Om den er ekte eller ikke bryr meg egentlig veldig lite- så lenge den er kul.

Naturligvis endte jeg opp med å søke på vintagesmykker- og der hadde de litt av hvert, men ikke noe spesielt nevneverdig. En naturlig følge av vintage, er selvfølgelig antikviteter. Og der finnes det mange rariteter gitt. Noen som vil ha en sekk med rubiner fra India? Topas fra Brasil? Bare 15 dollar for et halvt kilo (må likevel slipes og vaskes- men hva gjør vel det når du selv kan *avdekke jordens hemmeligheter*?).

Eller hva med “2500-år-gamle-antikke-egyptiske-statuer” til 34.99 dollar? Hvis ikke det frister kan jeg by på europeiske bøker fra midten av 1500-tallet, et kart over grønnland fra begynnelsen av 1760 eller en kopi av Gutenbergbibelen på cd-rom!

Hvor fantastisk er ikke verden?

I dag er det én uke og 6 dager siden Ida kom hjem fra London. Klærne kom på plass i skuffer og skap for en liten time siden, og kofferten har det egentlig ganske godt på stuegulvet.

Velkommen hjem, kjære! =)

Jeg fant i går ut at dersom jeg ville ha de skoene jeg har ønsket meg så lenge, Nike Dunk High Premium Tweed, så måtte jeg kjøpe de snart. Jeg har fulgt med på eBay hver eneste dag siden slutten av desember for å se om jeg fant skoene i min størrelse hos en amerikansk selger. Etter en måned uten hell har jeg nå gitt opp.

Jeg var lei av å vente og fant ut at nå biter jeg i det “sure” eplet og kjøper skoene fra en selger som har skoene i min størrelse. Selgeren holder til i Taipei, Taiwan, så jeg var i utgangspunktet skeptisk til om skoene faktisk er ekte. Har sjekket litt opp i selgerens feedback på eBay og han har bare gode tilbakemeldinger der. Det var det som fikk meg til å gå for skoene fra Taiwan nå framfor å vente og se om det kanskje dukker opp en amerikaner med riktig størrelse. Sjansen for det er minimal - inntrykket jeg har fått er at de er umulig å oppdrive i butikker for tiden. (De hadde på Stress i oktober, og en Nike-butikk i London hadde da Ida var der, men akkurat den avdelingen var selvsagt stengt. Der var det bare se - ikke røre)

Jeg betalte litt mer for skoene denne gangen. I oktober kostet de meg $95 ($80 for sko, $15 for frakt), eller ca 530 kr, mens jeg nå betalte $115 ($85 for sko, $30 for frakt), eller ca 649 kr. Jeg sender de denne gangen til en kompis i California for å unngå tollgrensen på 200 kr, så sender han de videre for meg sammen med litt andre varer jeg kommer til å bestille. Nå er det bare å krysse fingrene og håpe at alt går i orden.

Noen husker kanskje innlegget “Skoshopping” fra oktober i fjor. Rask recap: fant sko på internett, bestilte. Her er resten av historien:

Vi bestilte Ida sine sko fra Nordstrom.com og mine fra en eBay-butikk. Begge ble bestilt til Magnus sin daværende adresse i USA. Det han hadde glemt å fortelle var at de skulle flytte til en ny adresse. Ida sine sko ble sendt før de flyttet og ble mottatt ikke altfor lenge etterpå - før de flyttet. De var oss i hende rett før jul. Mine sko var det derimot litt verre med. Prøv å henge med.

For at selgeren skulle være villig til å sende skoene måtte jeg være “Confirmed” av PayPal, slik at han er sikker på at han får pengene sine og ikke blir lurt osv. (Det vil i praksis si at PayPal tar penger fra kontoen din, og legger en kode ved transaksjonen. Denne må du da skrive inn i PayPal sine systemer, så er du bekreftet.) Prosessen med å få kontoen min bekreftet tok 4 dager. Etter 4 dager sendte jeg en beskjed til selgeren om at nå skulle alt være i orden. Ikke noe svar. Ny beskjed. Ingen svar. Etter en stund ble jeg så lei at jeg sendte inn en klage til PayPal på at jeg ikke hadde fått det jeg hadde betalt for. Fikk kontakt med selger dagen etterpå.

Jeg ba selgeren vente litt med å sende pakken slik at jeg kunne få bekreftet den nye adressen til Magnus. Magnus sender den nye adressen til meg. Har litt kontakt med selgeren, og han kan opplyse om at han har gjort en feil, og har ikke størrelsen min inne lenger, men jeg kan få en halv størrelse større. Jeg er drittlei og går med på dette. Skoene er jo fete. Selgeren sender skoene. Pakken kommer på postkontoret, ligger der en dag, og sendes tilbake til selgeren. Magnus klarte å gi meg feil adresse. Jeg overfører $15 til selger slik at han kan sende skoene på nytt, og etter dette hører jeg ikke noe fra fyren.

6. desember gikk klagefristen til PayPal ut. I utgangspunktet tenkte jeg å la vær å sende klagen til PayPal, rett og slett fordi jeg prøver å se det beste i folk. Jeg håpet fyren skulle sende skoene - han hadde jo sagt at de skulle sendes sporenstreks etter at jeg hadde snakket med han en uke i forveien. For denne gangen var det jo riktig adresse og alt. Jeg finner til slutt ut at jeg stoler på fyren, men ikke så mye at jeg bare gir han 500 kr og håper alt går bra. Jeg sender klagen til PayPal for å være sikker på at jeg enten får sko eller penger tilbake. Et lurt valg, skal det vise seg.

PayPal har en klagebehandlingstid på ca 3 uker. I denne tiden kan ikke kjøper og selger kommunisere via PayPal. Jeg tenkte kanskje at selgeren ville prøve å ordne opp i dette og sende skoene på nytt, spesielt siden jeg hadde overført $15 ekstra for å få skoene sendt enda en gang. Ingenting skjer. PayPal behandler saken, og 3 uker og 4 dager senere får jeg en beskjed om at “Pengene vil stå på konto om 3-4 dager.” Jeg tapte litt penger på handelen (jeg måtte jo betale for portoen på sendingen som ble returnert, og valutaforskjeller gjorde at jeg også tapte 11 kr på å få overført pengene tilbake til konto). Litt dumt er det også at nå finner jeg ikke skoene jeg vil ha på eBay lenger. Det vil si, jeg finner de, men ikke fra eBay-butikker i USA. De som har skoene mine inne nå holder til i Taiwan. Vet ikke hvor mye jeg stoler på at de er ekte, i tillegg til at skoene er dyrere og portoen fra Taiwan til USA er $30, mens fra USA til USA pleier det å ligge på rundt $15. Jeg vil likevel spare på å kjøpe de fra Taiwan, få de sendt til USA og så videresendt til Norge i forhold til å kjøpe de i Norge eller sende de rett til Norge. Valgets kvaler.

Moralen i dette innlegget er da:
Handle gjerne på internett, men sørg for at du enten handler fra seriøse aktører som Amazon, Nordstrom og andre store og kjente nettbutikker hvor det ikke vil være noe problem å oppgi kredittkortinformasjon etc. samtidig som de har et velutbygd klageapparat, eller betal med PayPal. PayPal forsikrer varer fra $20 til $2000. Det kan også lønne seg å kunne sin egen adresse, slik at varene kommer fram.

Husk også at for varer verdt over 200 kr handlet i utlandet må man betale toll på hele beløpet (også frakt). Bøker er det ingen toll på (med visse restriksjoner).

Nytt år betyr nye muligheter, dette gjelder også bloggen vår. Derfor har vi “overhalt” Dubletten - og den har fått nytt design. Så da er det bare å håpe på at vi blir litt flinkere til å oppdatere litt oftere, sånn at den kan få nytt design neste år også.

Ellers; Lykke til med nytt år, nytt semester og nye muligheter.

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra jentetur til London (vel, i går for å være helt nøyaktig), og egentlig har jeg mest lyst til å dra tilbake igjen. Vi har hatt det kjempekjekt, med utrolig Spice Girls konsert og maaasse shopping. Det er veldig lenge siden jeg har brukt så mye penger på en helg, og også lenge siden jeg kjøpte tre par sko på to dager (om noensinne). I tillegg var det varmt og godt, ingen regn- og hyggelige uteliggere som Anja lovet å blåse slengkyss til fra Norge.

Nå er det tilbake til hverdagen og jeg har eksamen på Torsdag. Er visst sånn det er på jussen, og juleferie hadde ingen hørt om. Så nå sitter jeg og sprengleser det jeg burde ha lest for lenge siden, og tolker alt som går an å tolke. Neste flukt fra virkeligheten blir ikke før i februar, når jeg og mamma skal på tur til Dublin. For nå får hverdagen bare strømme på- så får jeg se om jeg klarer å henge med.