Gruer meg.
Jeg er alene. John har dratt til bergen en dag før meg, og latt meg bli igjen her oppe helt alene. Ikke at det er verdens undergang, men det var bare et særdeles upraktisk tidspunkt å dra fra meg på.
Jeg har nemlig eksamen i morgen, tar opp igjen 1MX og håper selvfølgelig å få bort den treeren som har gnagd på samvittigheten siden første klasse. Når jeg da er alene og får tid til å tenke og grue meg til imorgen blir alt så mye verre. Nå har jeg i det lagt vekk alt av matte-ting, for det siste jeg vil er å drømme om grafer og andregradslikninger, selv om jeg aner at jeg ikke slipper unna i natt heller.
Eksamensnerver om natter er ikke noe koselig, men før har jeg kunnet rulle bort i armkroken til kjæresten min (som alltid er varm og god) og finne litt trøst der. Men nå er jeg alene og for å være ærlig har jeg litt problemer med å finne trøst i min egen armkrok, i tillegg til at det er ganske fysisk vanskelig å få til.
Skitt au, jeg begynner å bli såpass gammel at det kanskje er på tide å lære seg å være alene en dag eller to. Så får dere heller ønske meg lykke til imorgen.


May 4th, 2007 at 12:07 am
Stakkars Idaen min. Jeg tenker paa deg, her jeg sitter. Har nesten litt daarlig samvittighet…
Lykke til. Det der gaar straalende. Du er kjempeflink, selv om du kanskje ikke tror det.
<3