Dubletten

I dag har vi endelig vært på Fløya, Tromsøs svar på Fløyen. Heisen opp på toppen har vært stengt gjennom hele vinteren, og i mars åpnet den for en ny sesong. Den siste uken eller så har det hengt plakater på bussen med reklame for gratis heis opp og ned, gratis brus, is og pølser til barna, paragliding, kiting osv. Full pakke med andre ord.

Vi tok bussen til fjellheisen i tolv-tiden, og var klar for Kvikk Lunsj og Solo på toppen. Vi var de eneste på bussen en stund, men etter hvert ble den ganske så full av folk. Køen var kortere enn fryktet, men det var kanskje bare fordi vi var noen av de første av bussen – køen bak oss var desto lenger etter fem minutter. Plakater med “GRATIS” skrevet i fete typer lokker.

Foran oss i køen stod noen gutter som bare kan være fra militæret på helgetur til Tromsø. 100% sikkert er det nok ikke, men enhver person med østlandsdialekt som har bodd i Tromsø siden begynnelsen av skoleåret er glup nok til å ta på seg jakke uansett hvor fint det er ute. Det var sol og fint ute, med litt vind fra sør (Det blåser bare fra sør i denne byen, men det har vel kanskje noe med hvor på planeten vi er. Bare tenk på hvor det blåser fra når man er på nordpolen), men det var da kaldt nok til at jakke måtte til (+3˚C i sentrum fant vi ut senere). Nå, poenget: Hvis det blåser såpass som det gjorde i sentrum, hvor disse guttene kom på bussen, tar man på seg jakke. De tre ørsmå plussgradene føles jo ikke som tre plussgrader når det blåser. Og hvis det blåser såpass som det gjorde i sentrum, hvordan tror du da vindforholdene er på toppen av et fjell, uten et eneste tre eller busk å se i mils omkrets? Man har tapt før man har gått ut døren hjemme.

Da vi kom opp på fjellet var det fullpakket med folk. Over alt. Å lokke med “Gratis is, brus og pølser til barna” var absolutt et lurt trekk. Vi klarte å “lure til oss” en gratis kopp kakao, men var for store til å få gratis pølse. Noe som for så vidt er greit nok, noen av oss har jo passert de 20, mens andre nærmer seg med stormskritt. Men vi fant raskt ut hvordan de hadde råd til å gi vekk alt til barna: De skulle ha 56 kroner for to pølser. Og damen foran oss i køen var så dristig at hun ville ha to kopper kakao og to vafler (til henne selv og en venninne da) uten å spørre hva det kostet først. 110 kr skulle de ha for det. To vafler og to halvfulle kopper med kakao! THE NERVE!

Jeg har rett og slett litt lett for å la meg irritere, og ikke klarer jeg å styre graden av irritasjon heller. Det er ikke få ting som går meg på nervene, og skulle man skrevet en liste hadde den nok både blitt lang og underfundig. Og siden jeg befinner meg mitt oppe i et slikt irritasjonsøyeblikk tenkte jeg at jeg skulle dele med dere de tingene som gjør meg mest irritert, akkurat nå:

1) At ikke administrasjonen og forelesere på UiT opererer med samme system for å gi ut informasjon. Noen har i begynnelsen av året insistert på at classfronter er tingen, og administrasjonen opererer etter denne (sammen med institutt for filosofi). Institutt for statsvitenskap derimot mener at det beste er å legge alt ut på hjemmesidene sine, og så har man i tillegg noen ildsjeler som sender alt ut på mail. Kunne det ikke gått an å samlet alt på ett sted, sånn at man hadde gjort det lettere for oss vanlige mennesker å holde seg oppdatert på den kontinuerlige strømmen av informasjon, og fått med oss når det er forelesning, og når den er blitt utsatt?

2) At med en eneste gang John går ut av døren, er det et eller annet teknisk som svikter, som jeg absolutt ikke klarer å fikse på egenhånd. John er på tur med sitt institutt, og to minutter etter han gikk ut av døren i går sluttet internett å funke (ikke at dette er noe nytt, men likevel!). Og hvis dere lurer på hvordan jeg kan skrive dette uten internett, referer med pkt 1.

3)Snø: Nå har det vært snø i en evighet her oppe, men de siste dagene har det regnet kraftig og jeg ante et håp om at kanskje skulle snøen endelig forsvinne for godt. I går var alle veiene bare, jeg kunne gå med småsko uten å bli våt på sokkene og solen tittet frem bak en sky og lovte meg at vinteren endelig skulle være over. Og hva skjer? Etter å ha regnet i hele natt begynte det å snø relativt mye i dag morges. Noe som betyr at vi må igjennom enda en runde med snøsmelting, og ekle ting som dukker opp over alt etter det har vært gjemt fra omverden i 3 måneder. Jeg ble rett og slett så lei meg at jeg ville sette meg ned å begynne å gråte. Og når det hele toppet seg med at det hadde vært over 20 grader i kristiansand i går gikk jeg og la meg igjen.

4) Mennesker som henger de gule refleksvestene sine over setene i bilen. Ikke bare er det stygt… Jo det er rett og slett bare stygt. Få dem vekk!

Akkurat nå sitter jeg i hjemme i bergen, og tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg før jeg skulle hive meg på flyet tilbake til Tromsø. Ikke at jeg har noe lyst å dra tilbake, men har visst noen eksamener som jeg må få unna før vi kan komme hjem til Bergen igjen.

Påsken har vi tilbrakt litt rundt om kring, og klart å presse inn en halv uke med kvalitetstid med begge familiene, altså både min og John sin. Vi merket etter en stund at vi har begynt å bli vant til bare oss to, og at det var godt å få trekke seg litt tilbake sånn innimellom. Stillhet er noe jeg trenger mer nå enn da vi flyttet herfra, og jeg ser på det som et tegn på at jeg begynner å bli gammel. 19 going on 40 eller noe sånt.

Ellers har jeg da klart å gjøre andre fornuftige ting, som å lese og drikke øl med Lena og Anja. Jeg har vært hos frisøren og tatt meg et kvarter i solarium, og shoppet med mamma. Altså en max utnyttelse av tiden (”,)

Ellers tror jeg at jeg skal avslutte dette innlegget med litt skryt av meg selv. Fikk nemlig tilbakemelding på hjemmeeksamen i Politisk Teori i går. Og jeg siterer:

“Uansett mener jeg at du har levert en besvarelse som er
blant de aller beste
i bunken, så hvis du klarer å følge opp dette på
skoleeksamen kan resultatet
bli riktig bra.”

Jippi for meg!!!!!!