Dubletten

Allerede før vi flyttet hit til Tromsø hørte vi gjetord om Yonas Pizzeria. Det har blitt anbefalt på det varmeste fra alle kanter, fra familiemedlemmer til medstudenter. Vi fant forrige helg ut at denne helgen skulle vi ut og spise og kose oss, bare oss to, og ble samtidig enige om at det nå var på tide å prøve den berømte pizzaen på Yonas.

Vi kom der, fant oss et bord i en koselig del av lokalet (ikke helt vår stil, og ikke så gjennomført som for eksempel Peppes, men det kan jo være det er litt av sjarmen?), jeg bestilte pizzaen vår og glemte hvilket nummer vi hadde slik at servitøren til slutt kom innom bordet vårt for hver eneste pizza han kom ut med i tilfelle det var vår. Etter et ukjent antall ikke-akkurat-illeluktende pizzaer som ikke tilhørte oss kom han da endelig ut med en halv nummer 10 og en halv nummer 20.

Men, pizza er liksom pizza, og vi skal innrømme at vi ble en del skuffet. Nesten like skuffet som over burgerne på Blårock, fordi akkurat disse pizzaene hadde vi smakt før, men i bedre utgave - på Peppes. Og etter alt oppstyret blir man sittende igjen med en litt snytt følelse. Etter dette har vi bestemt oss for å ikke ta noens ord på noe om mat her i byen, men gjøre oss opp en mening selv. Men først skal vi bare prøve Emmas Drømmekjøkken som har fått 6/6 i restaurantguiden i Nordlys.

Kan forresten nevne at billettene til 300 er i boks. Har til og med lurt med meg Ida på den andre visningen i Tromsø (orket ikke gå på nattvisningen). Hun deler ikke min entusiasme, men er da med – som moralsk støtte eller noe sånt.

Basert på Frank Millers (Sin City) episke roman kommer filmen 300 til en kino nær deg. 9. mars er offisiell releasedag i USA for 300. I Norge kommer den 23. mars. 300 forteller historien om Slaget ved Thermopylae hvor Kong Leonidas og hans hær på 300 spartanere stod mot Kong Xerxes og hans gigantiske persiske armé på over 100 000 soldater. Med oddsene mot seg står den greske hæren mot perserne i 3 dager, og inspirerer grekerne til å stå sammen mot den invaderende persiske hæren.

- This is blasphemy. This is madness!
- Madness? This. Is. SPARTA!

Filmen gir Millers roman liv med en spektakulær blanding av live action og CGI. Det har blitt sagt at filmen er laget på en veldig artistisk måte med sin egen unike look, men at den samtidig aldri blir som en tegneseriefilm. Vi blir gitt en enkel, men spennende visuell opplevelse fylt med blod, vold og sitater til å huske uten at det går ut over kvaliteten på filmen. Volden skal være similær til den i V for Vendetta, altså ganske brutal, men uten at du trenger å snu deg vekk av den grunn. 300 har en del historiske feil, men det har aldri vært meningen at dette skal være en dokumentar om gresk eller persisk historie. Historien er oppdiktet, men basert på en virkelig historisk hendelse. Det er også laget en tidligere filmversjon som omhandler slaget ved Thermopylae, The 300 Spartans (1962).

- We Spartans have descended from Hercules himself. Taught never to retreat, never to surrender. Taught that death in the battlefield is the greatest glory he could achieve in his life. Spartans: the finest soldiers the world has ever known.

Nå er den altså sluppet i USA og det er under to uker til den kommer til Norge. Jeg gleder meg!

Kilder: www.imdb.com, www.rottentomatoes.com

I dag satt jeg utenfor ett eller annet rom i en ganske god sofa og ventet på Ida mens hun skulle ha ”et kjempekort seminar på 10-15 minutter” som plutselig varte i 30-40 minutter. Jeg hadde med andre ord god tid. Å lese Utropia er ikke noe jeg liker å bedrive tiden min med. En studentavis full av kvasijournalistikk preget av dyptgående og hjertefølte intervjuer med lederen av Studentsamskipnaden, til dels dårlige kultursider, og en trang til å løse alle verdensproblemene på en gang, helst i samme artikkel, er ikke helt min type blekke. Men i dag befant jeg meg altså i nevnte ikke-så-dårlige sofa med intet å gjøre, og nevnte studentavis lå bare en armlengde unna. Det var ikke til å unngå.

I kantinene rundt på UiTø har de i lang tid servert salat til maten. Bestiller du lasagne får du salat ved siden av. Bestiller du fiskekaker får du salat ved siden av. Uansett hva du bestiller får du salat ved siden av. Det er jo ikke noe å klage over i seg selv. At Studentsamskipnaden gjør sitt for at studentene i det minste skal få i seg noe som er sunt er et godt tiltak i mine øyne og absolutt ingenting å klage over.

Klagesaken ligger i innholdet i salaten. Salaten har vært proppfull av selleri. Selleri som ingen liker. Og det går ikke an å unngå sellerien heller. Det er den samme salaten som spres over hele campus, så vel i salatbaren som i varmmatdisken. Vi har siden dag 1 i Tromsø irritert oss over sellerien. Ida kjenner ingen som liker selleri. Jeg kjenner i hvert fall ingen som liker selleri. Å prøve å snike litt salat fra salatbaren uten at det kommer selleri med har vært prøvd mang en gang, men uten hell. Det sniker seg alltid en eller annen selleribit oppi salaten – og vi er like langt igjen.

Jeg så altså gjennom Utropia i dag. Ikke leste gjennom. Så gjennom. I tilfelle det skulle vært en liten bit god journalistikk der. Og hva fant jeg? En notis som forteller Tromsø-studentene at Studentsamskipnadens kantiner ikke lenger skal servere salat med selleri. Jeg siterer:

Selleri-slutt
Studentstyrets arbeidsutvalg har etter møter med Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø) fått gjennomslag for å fjerne sellerien fra mat servert i SiTøs kantiner. – Arbeidsutvalget satt og spiste middag en dag hvor vi fant ut at verken vi eller noen vi kjenner likte selleri i salaten. Så jeg tok en samtale med kantinesjefen og nå har de kjøpt inn ny salat som ikke inneholder selleri. Dette synes jeg er fint, sier Morten Weea, velferdsansvarlig i Studentstyret.

Endelig et godt stykke journalistikk i en ellers dårlig avis, og en lykkens dag for oss alle.

For øyeblikket sitter jeg på skolen, har hjemmeeksamen i Komparativ Europeisk Politikk. Kjedelig tenker du? Kjedelig.er.akkurat.hva.det.er. Og vil dere høre herligheten av en oppgavetekst?- Dokumenter resultatene ved siste parlamentsvalg i Storbritannia og Sverige. Bruk disse som bakgrunn for å diskutere sammenhengen mellom valg og regjeringsdannelse i Vest- Europeiske demokratier. Noen som er misunnelig?

Vi kunne velge om vi ville jobbe to sammen, eller alene. Jeg og Stine fant ut at det var like greit å jobbe sammen, da vi kan inkludere mye mer i oppgaven enn hvis vi hadde skrevet alene. 3000 ord slår 2000 ord- når rammene for oppgaven er så vid som denne. Vi er snart ferdig med førsteutkastet, oppgaven skal inn på mandag. Og siden ting aldri blir gode nok er det å ha tid til å forbedre den en god ting. Ikke at forbedringene pleier å gjøre oppgaven noe bedre- jeg pleier som regel å være mer fornøyd med førsteutkastet enn det ferdige resultatet etter ørti redigeringer. Å være kravstor er ikke alltid like lett.

Så langt har vi dekket temaene:
Innledning.
Sammenheng mellom valgform og regjeringsdannelse.
Sammenheng mellom valgform og deltakelse - som består ar bare filosofering og konklusjoner som ikke har basis i empiri i det hele tatt - unntatt valgstatistikken for i fjor.

Man må vel bare tenke positivt, etter dette er det bare 6 eksamener igjen. Neste får vi på mandag.