Dubletten

Semesteret har naa startet. DebutUKA er vel i gang og vi har faatt litt informasjon om studiene vaare. Jeg har mine foerste forelesninger paa mandag, mens Ida hadde sin foerste forelesning i dag. Det daarlige vaeret i Nord-Norge bare fortsetter. Det var fint fra fredag da vi kom og til onsdag. Da begynte det aa regne i loepet av kvelden og det har regnet omtrent i ett siden det. I dag har det vaert 9 grader, regn og en sutrete og kald Ida. Hun er ikke saa lett aa ha med aa gjoere naar hun fryser paa taerne.

Vi har naa endelig overtatt leiligheten vaar paa Prestvatnet Studentheim. Foersteinntrykket vaart av leiligheten var ikke noe saerlig bra. Veggene i leiligheten er ikke fine. Det er enten lakkede finerplater eller hvite betongvegger - ikke akkurat vaar droemmestart. Litt smaahuller i veggene (murpuss som har falt av, etc.) hoerer vel kanskje med. Linoleumsgulvene er til aa leve med, men de vil nok dekkes til etter hvert. Paa soverommet saa det helt greit ut egentlig. Vi har to enkeltsenger der inne satt sammen til en dobbeltseng (madrassene er forferdelige), to store klesskap og en ganske stor hylle. Badet er lite og har ingen hylleplass. Det blir vaatt overalt naar vi dusjer - og det kan endelig bekreftes: Man kan sitte paa do og dusje samtidig (og om oenskelig pusse tenner ogsaa)! I stuen har vi ett skrivebord, en bokhylle (de to eneste moeblene som er nye og fine), et salongbord, en “lenestol” og en sofa. Kjoekkenet er heller ikke vakkert. Et par skapdoerer holder paa aa falle av hengslene, hybelkomfyren har sett sine beste dager, og vi har bare to kokeplater. To kokeplater? Til oss?

Kort sagt: Leiligheten har et stort potensiale.

Ida var egentlig ganske saa fortvilet i gaar da vi kom hit og pakket ut alle tingene vaare. Det saa ikke saerlig pent ut. I dag var vi ute og shoppet litt forskjellige ting til leiligheten, og det ser mye bedre ut allerede. Vi har dekket til den forferdelige, blaa, sofaen med noen fleecepledd og allerede da kom stuen seg drastisk. Vi dekket ogsaa over stolen med et fleecepledd, og har kjoept nye gardiner. I tillegg hadde Ida med seg en del “pynteting” og etter at hun fikk plassert dette utover ser det egentlig ganske bra ut her (ja, det var kanskje lurt med litt saant ogsaa…). Det som satte kronen paa verket paa en ellers OK stue var DVD-samlingen min (vaar - Ida har et par hun ogsaa). Naa er det levelig her. Saa at Ida har vaert litt sutrete i dag har gaatt helt fint da hun egentlig har gjort det ganske koselig for oss her.

Når du har pakket ned alt du har, uansett om det skal være med eller bli igjen innser du hvor mye du faktisk eier. Og som regel eier jenter mer ting enn gutter. Jeg liker å tenke på det som om at vi ”kvinner” faktisk gjør en innsats med hvordan vi har det rundt oss. Duker, lysestaker, lys, og sengetepper er sånt man rett og slett ikke finner på et gutterom.

For å være ærlig bruker jeg det som unnskyldning, egentlig har jeg vel bare et sentimentalt forhold til eiendelene mine og er elendig på å hive dem. Det er vel ingen andre enn jenter som plukker et klesplagg ut av skapet som de har hatt, og ikke brukt siden de var 10 og forklarer hvorfor det fortsatt ligger der med ”jeg var jo så fin i det den gang”, eller ” det kan jo være jeg kommer inn i den senere”.

Bare se på oss. John, har 7 esker totalt. Det er med de fire han lar stå igjen hjemme, altså tar han med seg 3 esker, hvorav en er med bare dvd-er. Jeg har så langt fylt opp fire esker som blir her, og med meg tar jeg 6. Tre av de er proppfull av klær, men tre av dem er fylt med ting. I tillegg har det tatt tre dager å rydde ut av mitt rom, mens det tok han én. Her sitter tårene løst for alt jeg legger igjen er jo minner jeg ikke får ta med meg, mens hos han er det jo bare ”ting” som pakkes. Alt pakkes inn i avispapir og papp før det skal sendes, fra kubbelys som jeg strengt tatt kunne lagt igjen hjemme, til en liten porselensengel mamma kjøpte til meg i Ungarn for mange år siden. Hvor jeg skal ha det vet jeg ikke, men med skal det.

Det er nå opp- og avgjort. Vi flytter fra alt kjent i byen mellom de syv fjell til det ukjente i Nordens Paris. Vi har begge fått studieplass på Universitetet i Tromsø, Ida på Statsvitenskap og John på Informatikk. Vi måtte ordne det slik at Ida tok en plass på Statsvitenskap mens hun fortsatt står på venteliste på Jus. (Nå rykket opp til nummer syv, med et stort ønske om at noen tilfeldigvis skal ”forsvinne” i løpet av året.) Vi har fått leilighet via Studentsamskipnaden i Tromsø, en liten toroms leilighet (dublettleilighet) på 35 kvm på Prestvatnet Studentheim, og søknad på studielån er sendt til Lånekassen.

Når man tenker etter er 35 kvm lite, og man innser vel egentlig ikke hvor lite det egentlig er før man ser plantegningen av leiligheten - og finner ut at man kan dusje og sitte på do samtidig. Noe som kan være praktisk etter turer på byn, når Ida ikke klarer å holde seg på beina mer. Jada, det kommer nok til å skje, uten at det hadde kommet som en stor overraskelse på noen. Det har skjedd før. I tillegg vet vi at vi har et kjøkken på gangen, eller gang på kjøkkenet, alt ettersom hvordan man velger å se på det. En finurlig sak når man har forsovet seg og skal spise knekkebrød samtidig som man tar på skoene.
- Av og til må man vel bare lete etter det positive i de kinkige situasjonene (de små leilighetene).

Avreise er satt til 11. august, semesteret begynner den 14. august, men vi overtar ikke leiligheten før den 17. august. Det er en liten mulighet for at vi kanskje kan få flytte inn før dersom de som har leiligheten nå flytter ut før fristen. Det må vi nesten ta litt som det kommer. Vi var heldige som fikk leilighet ettersom de som nå bor der sa opp kontrakten og får se oss fornøyde med det. Vi har slektninger som er mer enn glade for å ha oss boende hos seg mens vi venter på å overta leiligheten. Så alt ordner seg.

På mange måter blir det skummelt. Å flytte vekk fra alle vi kjenner, mammaer og pappaer, Mathiaser med H, og uten H. Fra Lenaer - med en sånn stor en, til små som Anja, Camilla og Stefan. Erik faller i en kategori for seg selv. Men savnet blir de nok alle sammen, og vi skal prøve å oppdatere så mye som vi kan. Dere må ikke tro at dere kan glemme oss nei!

Og er savnet for stort så har vi en toroms. Vår dør står alltid åpen. Nesten. Bare gi en lyd før du kommer.