Om høsten
Høsten er kommet her, det er ikke til å legge skjul på. Bladene på trærne er gule og vinteren ligger snikende rundt hjørnet, og mange spår snø allerede i månedsskiftet. Det virker fjernt når de siste dagene har vært så fine som de har vært. De siste dagene har vært solfyllte og hele byen forandrer seg. Man merker det spesielt om morgnen, da det virker som om alt slutter å fungere, trafikken går stille, og ingen snakker med hverandre- alle sitter bare med ansiktet mot solen som om de ikke vil gå glipp av strålene som godt kan bli de siste før vinteren setter inn for fullt.
Personlig synes jeg det fort kan bli litt kjølig, jeg går med skjerf der andre går med miniskjørt. Da vi kom hit måtte familien til John til og med fyre i peisen for meg, fordi jeg frøs, og de gikk ute i shorts og t-skjorte. Jeg har en teori om at uansett hvor “varmt” det er i luften, ligger det likevel en råhet der som gjør at vi, som ikke er innfødt (eller “søringan” som de kaller alle født nedenfor bodø) synes det er kaldt uansett temperatur.
Men etter vinteren får vi se, kanskje vi tilpasser oss.