Dubletten

Fritt etter kalkulusforeleseren min*:

• Matematikere elsker å lage lister over ting.
  It makes you a better person!
• Matematikere skriver aldri noe som faktisk betyr noe. De skriver bare en masse tegn man har en definisjon på, uten at det faktisk gir noen mening for andre enn dem selv.
• Matematikere har sitt eget språk. Det høres ut som vanlig norsk eller vanlig engelsk – de har bare tatt i bruk en masse tegn for å erstatte ordene slik at “de andre” ikke skal skjønne noe som helst.
• For matematikere er det ingen forskjell på x og y, eller a og b for den saks skyld. Overhodet ingen forskjell. Uansett hvor hardt de prøver. Ingen.
  Vel, jeg ser forskjell!
• Hvis matematikere ikke har en måte å forklare noe på, finner de på sin egen forklaring. Et eksempel på dette er de imaginære tallene (tall som overhodet ikke eksisterer), som matematikerne fant på av mangel på et bedre alternativ.
• De fleste bevisene i matematikk kan ikke bevises
• Det er ikke så nøye for matematikere å finne løsningen på et problem, det viktigste er å konstatere at den eksisterer. Andre kan ta seg av det å faktisk finne den.
• Matematikere liker å repetere ting som er åpenbare – og helst også skrive de ned på flere forskjellige måter. Fordi de kan.
• Verdens korteste matematikkvits:
  Gitt en Epsilon mindre enn 0…
  Forstod du den ikke? Ikke jeg heller. Matematikere er rare.

Håper jeg aldri blir matematiker.

*med forbehold om at dette bare gjelder anvendte matematikere

Vi hadde de beste plassene. Vinden og snøen i ansiktet og vanskelig for å se andre siden av banen. Det kaller man foppalkamp. Det mest underholdene med dette var alt det merkelige de fulle bataljonenmedlemmene fikk seg til å si. Her kommer en liste:

Banens beste spiller får tusen reinsdyr
Tromsø er ikke en del av Norge
Gi Tromsø til Sverige
Dra hjem og skift til vinterdekk
Snøscooter, Snøscooter
Tromsøfolk er joikakaker

Siden jeg ikke er såå veeldig interessert i foppal, synes jeg dette var ustyrtelig underholdene. Særlig morsomt synes jeg det var når jeg sa til John, jeg fryser. Supporteren ved siden av hørte dette og plutselig stemte alle med i: ”fruen fryser” som utviklet seg til ”folket fryser”.

Massesuggesjon? Aldri.

Å spørre om jeg singel når jeg putter gutteundertøy i vaskemaskinen er alltid et dårlig tegn. Enten er jeg en transvisitt, eller er jeg oppttatt

Og nei, jeg vil ikke bli en del av “kontaktnettet” ditt. Jeg har ikke MSN. Forresten. Jeg har ikke datamaskin i det hele tatt når jeg tenker meg om. Mobiltelefon? Aldri. Ikke adresse heller for den saks skyld

Dumt det der.

Vel, da satt jeg her. Klokken er sent og det er lenge siden jeg har skrevet noe vetugt her. På tide tenkte jeg. Og når jeg nå er her helt alene med ikke noe bedre å gjøre på, kun med selskap av Dave Matthews og bandet hans, Minor Majority og spredte innslag av Michael Jackson, så er det visst fare for at jeg får gjort endel.

Som sagt satt jeg her helt alene på en lørdagskveld klokken midt-på-natten. Ida er på byn med en av naboene og hennes venninne. Jeg kan ikke nekte for at litt alenetid er greit også. Nå har jeg faktisk fått gjort litt skolearbeid – noe jeg sikkert kommer til å være glad for når vi kommer ut i uken. Jeg har endel innleveringer å ta meg av framover, den nærmeste skal være inne til fredag. Jeg har etter dagens strabaser karret meg halvveis gjennom de fire oppgavene. Det virker som det er ganske krevende oppgaver, i hvert fall ved første øyekast for en som ikke har programmert annet enn basic HTML før han kom på at Informatikk høres spennende ut. Men jeg har nå kommet meg gjennom to av oppgavene. Kanskje de andre ikke er like krevende? I wish. Jobbe, jobbe, jobbe…

Jeg har enda til gode å faktisk dra på byn i denne byen. Jeg har vært med på vorspiel massevis og lassevis, men når resten av gjengen har dratt på byn har jeg heller tatt turen hjem. Det er bare ikke helt min ting. Jeg skal ut i nærmeste framtid - det bare passet seg slik at jeg ble hjemme i dag og jobbet med programmering. Deilig egentlig. Det mangler strengt tatt bare en kald øl eller to for kosens skyld.

Litt bilder av leiligheten er kanskje på tide?

Stuen og soverommet

Det regner. Det har regnet i ganske mange dager på rad nå. Litt deilig. Men har ikke regnjakke. Det regner ikke SÅ mye her.

Vi er ikke de eneste i Norge med en litt merkelig postmann. Mistenker han for å sove på jobben. I formiddag skulle vi en liten tur til sentrum for å shoppe litt og kose oss. I gangen i første etasje er det mange postkasser. De fleste av dere har nok vært i oppgangen på en eller annen boligblokk i løpet av livet deres, så det burde ikke være det vanskeligste konseptet å forestille seg. Vel, det er én postkasse i denne lille saken på veggen som ikke er i bruk. Det er ingen lås på den og i teorien burde det strengt tatt ikke ligge noe post inni den. Som de to kuriøse sjeler Ida og meg selv er kunne vi i dag ikke dy oss. Vi måtte åpne postkassen og se inni den. Der fant vi hauger av reklame og to brev – hvorav ett var adressert til meg fra Studentsamskipnaden. Nei, vi hadde ikke fått noen faktura på husleien for august, nei. Lurer bare på hvorfor den lå akkurat der…

Av andre nyheter kan det nevnes at vi har fått nye senger. Etter to uker på skumgummimadrasser var det nok. Jeg har sovet på betonggulv som har vært mer behagelige enn disse madrassene. Jeg gikk bort til Driftssentralen og forklarte ståa, og mannen som var der var særdeles forståelsesfull. Han skrev saken ned på en lapp og sa at det ikke burde ta noe særlig mer enn en uke. Etter 4 dager var de der med to nye rammemadrasser til oss. Herlig. Og vi slapp en sånn “kant” man får på midten av sengen når man slår sammen to vanlige enkeltsenger.

Og ja, mamma, husleien er betalt. For august og september.
(Skal kjøpe jakke snart også. Lover.)

*trøtt*

Nedenfor følger en liste over alle de merkelige menneskene som bor på Prestvannet studenthjem som vi har lagt merke til foreløpig. Blir sikkert oppdatert.

- De i leiligheten over oss som spiller musikk 24 timer i døgnet. Det går for det meste i listepop og dårlig trancemusikk. Alt som dunker- de spiller det.

- De merkelige menneskene som løper rundt Prestvannet tidlig, tidlig om morningen. Får nesten litt dårlig samvittighet.

- Den innbarka sosialdemokraten som er for at alle er har ytringsfrihet, frihet til å velge og at alle mennesker er verdt det samme- bare du ikke stemmer FrP. Stem på hva du vil, bare du stemmer det samme som meg.

- Den innfødte tromsøværingen som fortsatt ikke vet hva som er nord og sør på øya, og hvilke buss man tar til universitetet. Det vet da alle som har bodd her i mer enn 1 uke.

- En 40 år gammel mann med afrikanske klær,dreadlocks ned til rumpen, og måne i bakhodet.

- Jenta som ser ut som en russisk prostituert. Jeg har boblejakke og lue, hun har miniskjørt og musefletter med store sløyfer. Har tydeligvis bare ett par bukser, men teamer det med magetopp. Strøket anyone?

Høsten er kommet her, det er ikke til å legge skjul på. Bladene på trærne er gule og vinteren ligger snikende rundt hjørnet, og mange spår snø allerede i månedsskiftet. Det virker fjernt når de siste dagene har vært så fine som de har vært. De siste dagene har vært solfyllte og hele byen forandrer seg. Man merker det spesielt om morgnen, da det virker som om alt slutter å fungere, trafikken går stille, og ingen snakker med hverandre- alle sitter bare med ansiktet mot solen som om de ikke vil gå glipp av strålene som godt kan bli de siste før vinteren setter inn for fullt.

Personlig synes jeg det fort kan bli litt kjølig, jeg går med skjerf der andre går med miniskjørt. Da vi kom hit måtte familien til John til og med fyre i peisen for meg, fordi jeg frøs, og de gikk ute i shorts og t-skjorte. Jeg har en teori om at uansett hvor “varmt” det er i luften, ligger det likevel en råhet der som gjør at vi, som ikke er innfødt (eller “søringan” som de kaller alle født nedenfor bodø) synes det er kaldt uansett temperatur.

Men etter vinteren får vi se, kanskje vi tilpasser oss.